Preken: Askeonsdag

I dag begynner fastetiden og Kirken lar oss høre viktige tekster for at vi skal forstå fasten riktig, slik vår Gud ønsker vår faste.

Noe helt avgjørende er ønsket om å vende om til Gud av hele vårt hjerte. Det dreier seg om en hjertets fornyelse. Det enhver enkelt av oss velger å gjøre som faste skal hjelpe til denne fornyelsen. Velger vi f.eks. å gi avkall på noe som er viktig for oss og som koster oss å la være og gjøre, kan det skape mer rom og plass til vår Gud i vårt hjerte. Eller å forsøke bevisst og gjøre gode gjerninger, vil virke fornyende på hjertet. Mottagelsen av sakramentene vil bidra til ytterligere å øke hjertets renhet. Likeledes bønn, betraktning, skriftlesning.

Herren understreket hvor viktig det er at det vi velger å gjøre, er noe som kun vår «Far i himlene» vet. Vi skal ikke fortelle hverandre hva vi velger å gjøre. Vi skal ikke sammenligne våre forsett. Vi skal unngå at det blir synlig for andre at vi faster. Fasten er noe dypt personlig mellom Gud og den enkelte. Vi faster fordi vi vil fordype vår kjærlighet til Ham, fordi vi elsker Ham, fordi vi vil igjen ha mer rom og plass for denne kjærligheten.

I mellomverset er det viktig setning som vi kan la være en bønn for fastetiden: «Skap et rent hjerte i meg, Gud, gi meg en ny og trofast ånd». Det er det vi trenger mer enn noe annet; kun slik kan vi være med på å fornye jordens åsyn. Intet annet gir mer enn et fornyet hjerte og en ny og trofast ånd.

Når vi nå blir tegnet med askekorset på pannen, er det et tegn på vårt ønske om å faste og gjøre bot for våre synder. La oss gå modig gjennom de 40 dager Kirken skjenker oss og faste med glede og takknemlighet. Samtidig skal vi huske på at søndagen, Herrens dag, ikke er en fastedag, men en dag med og i Herren.