I mange katolske land vil de neste dagene frem til askeonsdag være preget av karnevalstid. En tid med skøy og moro før man går inn i den mer alvorlige og lange vandringen frem til påskefesten. En mulig forklaring på selve ordet karneval kan komme fra middellatin: carne levare som ville bety «ta bort kjøtt«, eller det mer humørfylte carne vale som ville bety «kjøttet lev vel«, begge uttrykk viser til tradisjonen å ikke spise kjøtt i fastetiden.
Karneval feries svært ulikt i de mange land hvor det feires. I vår tid er det hovedsakelig en katolsk skikk. Men forløpere til karneval finnes allerede for rundt 5000 år siden i Babylon. Festene var knyttet til den urbane kulturen. Også kulturene i Egypt, Hellas og Romerriket kjente til karnevalsfester ved enkelte guders festdager. I middelalderen kunne f.eks. karneval bli feriet ved at klerikere byttet rollet i Kirken.
Selv har jeg hatt muligheten til å oppleve hvordan karnevalstiden ble feiret i Tyskland i de elleve årene jeg bodde der. Hver dag fra og med torsdagen i morgen har sitt eget program hvor høydepunktet er på mandagen, «Rosenmontag«, med store tog og mye fest og moro. Ofte blir den aktuelle politiske situasjonen sett på med humor og spydighet.
Fastetiden er en forberedelsestid for å feire påske. Rundt år 600 bestemte pave Gregor den store at fastetiden skulle vare i 40 dager til minne om den tiden Herren tilbrakte i ørkenen før han begynte sitt offentlige virke. Det ble bestemt at fastetiden skulle begynne tirsdagen etter den sjette søndagen før påske. Under synoden i Benevento i 1091 ble det bestemt å unnta søndagene fra fastetiden. Søndagen er Herrens dag og kan ikke være en fastedag. Fastetiden begynte nå derfor på onsdagen seks dager tidligere enn før, askeonsdagen. Så i mer enn 1000 år har vi begynt fastetiden på samme tid som nå.
P. Arne Marcos Blogg 