Bok om Müllersaken

I dag ble det offentliggjort at personen som ble utsatt for overgrep av daværende biskop Georg Müller har skrevet en bok om saken. Boken har fått den godt valgte tittelen «Ingen vei utenom – om oppgjøret med en katolsk biskop» og blir gitt ut av St. Olav forlag. Den vil være i salg fra 1. desember.

Jeg har lest gjennom boken i går og jeg synes den er sterk og god. Det er ikke til å unngå å bli rørt og berørt på flere steder i innholdet og man får en forståelse hvor ille det må være å gjennomgå noe slikt «David» har opplevd. Han håper at boken vil gi andre mot og mulighet til å ta opp sine saker og det håpet slutter jeg meg til.

På noen steder kjenner jeg meg igjen i boken selv om jeg ikke har hatt noen lignende opplevelse med biskop Müller. Det jeg tenker på, er frykten for å møte mannen som beskrives så godt i boken. Selv måtte jeg forlate Trondheim i slutten av august 1997, en måned etter mannens bispeordenasjon. Det ble min personlige redning og jeg vil alltid være min orden takknemlig for at den kom meg til unnsetning ved å la meg dra vekk. Det ble et år i Tyskland og mer enn tre år i Argentina.

Men den siste natten jeg var i Trondheim brukte jeg nesten all tiden på å rydde ferdig sognekontoret og gjøre alt klart for å forlate stedet. Jeg låste kontoret i femtiden om morgenen, gikk hjem, dusjet, spiste og pakket for reisen til Oslo og Tyskland. Til nå har det ennå ikke gitt seg en mulighet til å besøke St. Olav kirke i Trondheim. Riktignok var jeg i byen i 2002, men var ikke i nærheten av kirken for ikke å møte mannen.

Det har blitt et par møter i Oslo i forbindelse med at de norske biskopene har vært samlet her. Jeg kommer ikke til å glemme at han spurte meg i sakristiet i St. Olav i Oslo om jeg nå aksepterte at han er biskop. Et besynderlig spørsmål da jeg aldri har tvilt på det. Det var jo derfor jeg forlot Trondheim den gangen …

Slik sett har boken vekket minner hos meg selv. Jeg gir «David» all honnør for å ha skrevet den. Det er godt og sterkt og etter min mening riktig og fornuftig gjort. Jeg kan bare ønske ham Guds velsignelse og alt godt på hans videre vei.