Kjetil B. Alstadheim har skrevet boken «Klimaparadokset» hvor han intervjuer vår statsminister om klimasituasjonen. Jeg har ikke lest boken, så de tanker jeg gjør meg her er basert på en artikkel om boken i dagens Vårt Land.
Kort fortalt ser det ut til at statsministeren mener at vi på den ene siden som privatpersoner kommer til å kunne leve videre som i dag, mens på den annen side vil det komme store forandringer i det minste på samfunnsplan og for industrien? Det er altså ikke den enkelte som skal behøve å gjøre så meget, men det er politikerne som vil ta seg av dette gjennom reguleringer og avgifter. Jeg kan ikke si at det høres beroligende ut …
Poltikerne har visst om faren ved de økte CO2 utslippene i snart 50 år uten å ha gjort noe til i dag. Samtidig har forbruket og resurssløsingen ekspoldert. Hadde vi stoppet veksten i utslippene og forbruket for 50 år siden, hadde den globale klimatiske situasjonen i dag vært en helt annen.
Den 19. oktober offentliggjorde det amerikanske instituttet «National Center for Atmospheric Research» en rapport «Drought under global warming: a review«. Denne kan lastes ned som PDF-fil. Den viser hvordan stadig større områder av planeten vil bli rammet av tørke gjennom dette århundret grunnet den klimatiske oppvarmingen. Utviklingen synes svært dramatisk.
Dersom man samholder denne faren med de mange andre farlige trender man ser i dag og ser at de alle følger eksponentielle vekstkurver, er det ingen tvil om at forandringene kommer alt for fort sammenlignet med de svært langsomme politiske beslutningene. Boken nevner målet om at temperaturen ikke skal overstige to grader siden den industrielle revolusjon. Men dersom alle land i løpet av meget kort tid ikke skjærer drastisk ned på CO2 utslippet, er dette målet umulig å overholde. Dagens målte utvikling følger de verst tenklige modellerte utviklinger og de tilsier en helt annen oppvarming enn bare to grader. Vi må meget snart, helst i inneværende tiår skjære CO2 uslippet ned til 10-15 % av dagens utslippsnivå. I den grad det lykkes vil vi få en pekepinn om det er noe hold i det statsministeren tenker.
Når jeg ser de sosialt motiverte opptøyene i Paris i disse dager, spør jeg meg om vi ikke vil se klimakrise motiverte opptøyer om noen tiår fordi politikerne nesten ikke gjorde noe selv om de visste …
P. Arne Marcos Blogg 