Vår Herre Jesus Kristus bruker lignelser for å fortelle sine tilhørere hva han mener med Guds rike.
I dagens evangelium sammenligner han Guds rike med en skatt, som en finner. Håpet om å finne en stor skatt var ikke grepet ut av luften den gang. I utrygge tider grov de rike ned sine verdisaker. Det fantes jo ingen safe. Hvis den som hadde gjemt noe ble drept, kunne slike ting bli liggende lenge til en eller annen tilfeldig støtte på det. Men det fantes også folk som hadde spesialisert seg på å finne slike skatter.
Mannen som Kristus forteller om, fant en slik skatt. Han var fra seg av glede. Nå var han rik, uten noen sorger. Skjønt han var det ennå ikke; han måtte først sørge for å sikre seg funnet. Han måtte kjøpe jordstykket som skatten var nedgravd i. Nå var intet viktigere for ham enn det. Han solgte alt det han eide for å få råd til å kjøpe jordstykket.
Slik gikk det også med mannen som fant en perle. Den gang var perler like viktig som gull. Mannen må ha vært en kjenner. Han forstod med en gang perlens enorme verdi. Han var så fascinert av den at han solgte alt han eide for å få den. Alt annet var mindre viktig for ham.
Også i vår tid finnes det mennesker som setter alt inn på å nå noe bestemt og gjerne er villig til å ofre mye for å oppnå det. Begge lignelsene er derfor meget aktuelle. Kristus sa til sine tilhørere og han sier det til oss i dag at det ikke finnes noe viktigere, noe skjønnere, noe mer verdifullt enn Guds rike.
Menneskene den gang forstod ikke hva Kristus mente med Guds rike. De ventet seg en Messias som skulle være en frigjøringshelt, en som skulle gjenopprette Israels rike og føre det til velstand og makt.
Det er ikke så underlig at de forstod Guds rike materialistisk. Det man ser, har og kan nyte, er mennesket nærmere enn det usynlige, åndelige. I dag er det jo ikke annerledes. Hva vil menneskene, hva arbeider de for? De vil ha noe igjen for livet. Og det har de rett til. Men hva betyr å ha? Bare materiell velstand? Kan det gi lykke på sikt? Er de som har råd til alt lykkeligere enn de andre? Er denne lykken sikker? Tar de den med seg ved livets slutt? Mangler de ikke noe avgjørende, det egentlige, det som gir deres liv innhold og mening?
I hjertets dyp, søker mennesket mer enn materiell lykke. Dette mer er det Kristus tilbyr oss. Han kaller det Guds rike eller himmelriket.
Men hva er himmelriket? Det er sikkert ikke det som vi forestilte oss som barn. I grunnen er alle forestillinger om himmelen barnlige. Det er bilder og lignelser, som tar utgangspunkt i det vi kjenner for å beskrive noe som egentlig ikke kan beskrives med menneskelige ord.
Kristus forsøkte å forklare hva himmelen er ved hjelp av lignelser. Han snakket om himmelen oppe. Det betyr at himmelen er noe som overgår våre forestillinger uendelig, som intet menneske kan begripe, fordi ingen kan begripe Gud. For himmelen er ikke noe annet enn Gud, er livet med Gud. Himmelen er der hvor Gud er. Bare Gud kan tilfredsstille menneskets dype lengsel etter lykke. For han har selv gitt oss den.
«Hva intet øye har sett og intet øre har hørt», skriver Paulus, «og hva som ikke er kommet opp i noe menneskes hjerte; alt hva Gud har gjort rede for dem som elsker ham» (1 Kor 2,9) det er himmelen.
P. Arne Marcos Blogg 