Preken: Skjærtorsdag

Påsken nærmer seg, Jesus vet at timen har kommet hvor han skal fullende Faderens frelsesverk og åpenbare hans kjærlighet. Hendelsene rundt Jesu time er den nye påsken og det nye eksodus, det store frelsesverket hvor Guds kjærlighet overvinner syndens kraft og befrir dem som er bundet av den. Jesus møter sin time fylt av kjærlighet til disiplene, de «som var hans her i verden». Johannes understreker det med at Jesus gav dem «det ytterste beviset på sin kjærlighet».

Opp mot den kjærligheten står de onde kreftene. Djevelen er den fremste motstanderen og han ønsker å ødelegge Jesus. Så før måltidet har den onde inngitt Judas å forråde Jesus. Jesu time er det endelige oppgjøret med de onde kreftene og Guds kjærlighet vil overvinne dem gjennom Jesu kors og oppstandelse.

Jesus er helt klar over at Faderen har gitt ham all makt. Jesus er derfor suveren i møtet med sin skjebne. Alt skjer fordi han tillater det. Johannes hjelper oss til å forstå det ved å understreke at Sønnen er gått ut fra Gud og at han skal vende tilbake til Gud.

Under aftensmåltidet tolker Jesus betydningen av sitt kors med en symbolsk handling. Etter å ha tatt av seg kappen og bundet et klede om seg, begynner han å vaske disiplenes føtter med vann i et fat. Det er en handling som peker frem mot lidelsen.

På Jesu tid var det vanlig å gå med åpne sandaler og støvet gjorde at man ble ganske så skitten, særlig under fotsålene. Når man kom på besøk, var det vanlig at en slave eller en person av lavere status vasket føttene til gjesten.

Men her i vår sammenheng får fotvaskingen en teologisk betydning. Det er først og fremst et symbol på Jesu død. Ved å vaske disiplenes føtter utfører Jesus, deres mester og lærer, det nedverdigende arbeidet til en slave. Tilsvarende ved å dø på korset, kommer Jesus, Guds ord ved hvem alt er blitt til, til å stige ned i dødsrikets mørke dybder. Jesu gest overfor disiplene gjennomfører på en symbolsk måte det Paulus skriver til Filipperne: «Han var i Guds skikkelse … tok på seg tjenerskikkelse … fornedret han seg selv og ble lydig til døden … Derfor har Gud opphøyd ham til det høyeste» (Fil 2,6-9).

Peter synes det er helt feil at Jesus, mesteren, skal gjøre en slaves arbeid. Han vil hindre at det skjer. Han forstår ikke meningen med fotvaskingen. Men først etter oppstandelsen og mottagelsen av Den hellige Ånd, vil Peter og disiplene forstå hva Jesus har sagt og gjort.

Nå er det viktig at Jesus får vaske hans føtter. Derfor sier han til Peter: «Får jeg ikke vaske deg, har du ingen plass hos meg.» Dette viser til sammenhengen mellom fotvaskingen og korset. Forvaskingen viser til Jesu hengivelse på korset i kjærlighet og Peter må godta Jesu kjærlige handling for å få del i Jesu liv som korset åpner for.

Atter en gang misforstår Peter og vil at Jesus skal vaske mer av kroppen hans. Men poenget er ikke hvor meget av kroppen Jesus vasker, men hva den ydmyke gesten betyr: korset. Jesu gjerning på korset er nok for å gjøre en helt ren. Det renser for synd og inkorporerer de troende i det guddommelige livet. Samtidig peker rensingen gjennom vaskingen på renselsen i dåpen. Jesus har jo snakket om å fødes på ny i vann og ånd. Jesu kors renser fra synd og denne rensende kraften formidles til de troende gjennom dåpen.

Vi kan derfor forstå fotvaskingen som et profetisk tegn som viser til Jesu frelsesverk på korset. På korset fullender han frelsesverket og skjenker oss frelsen som en gave. Det korrekte svaret er å motta denne gaven og følge ham i vårt liv, si ja til ham og hans nådes forvandlende kraft.

Så det eksempel Jesus viser med fotvaskingen som peker på korset, skal vi etterfølge for å praktisere den samme type selv-utslettende ydmykhet og kjærlighet som han viste på korset. Slik blir vi i sannhet hans disipler og blir vi mottagelige for det offer han tok på seg for vår skyld og som gis oss gjennom Herrens legeme og blod.