Tekster: Jes 42,1-4.6-7; Matt 3,13-71
Profeten Jesaja sier noe viktig om den kommende Guds tjener: «Han skal ikke bryte et knekket rør og ikke slukke en rykende veke». Det er noe sart, noe fintfølende, som stikker dypt i dette bildet. Med forsiktighet vil han gå frem.
Dette er bilder som peker mot vår herre Jesus Kristus. Han bøyer seg ned til det knekkede rør og søker å rette det opp uten å bryte det, han beskytter den svake gloen i veken, slik at det ikke slukker.
Han viser det når han stiger ned i Jordans vann for å la seg døpe av Johannes. Det uhørte og uventede skjer. Johannes kan ikke fatte det. Riktignok var han forberedt på å forberede folket på Messias’ komme og å vise hvem Guds Lam er for folket. Men at han skal velge å tre inn i omvendelsens dåp, må ha sjokkert Johannes. Han hadde neppe forventet denne holdningen fra Messias.
Det uhørte at Herren er kommet for å søke synderen, det brukne rør, veken med gloen for å tilgi, for å rette opp, for å skjenke nytt liv. Vi hører ordene som kommer senere om hyrden som forlater de 99 fårene for å søke det ene fortapte, om himmelen som gleder seg mer over en synder som omvender seg, enn de 99 rettferdige som ikke trenger omvendelse. Her skimter vi en Gud som viser seg barmhjertig på en måte vi nesten ikke tør håpe på som mennesker.
Vi tror så lett at Guds kjærlighet til oss tennes først når vi er snille, gode og lydige, vi forstår ikke at vi er badet i kjærligheten allerede før vi erkjenner dens nærvær. Vi er kalt til å være svar på denne kjærligheten som vi overøses med helt ufortjent.
Gud vil ikke at vi skal være engstelige, men at vi skal overgi oss til Gud i åpen tillit til Guds godhet og barmhjertighet.
Treenigheten åpenbarer seg i det Jesus stiger opp av vannet. Det er Treenigheten i sin treenige enighet som står bak det hele. Sønnen er ikke gått ut av Treenigheten i Jesu unnfangelse og fødsel, men det er Treenigheten som i Sønnen og nå med Ånden som er kommet inn i vår virkelighet uten at Faderen er forlatt. Treenigheten er hele tiden én Gud. Denne Sønnen i Gud er det vi skal lytte til, er det vi skal følge … Vi døpes inn i Gud i vår egen dåp. Den åpner oss for Guds overstrømmende kjærlighet og nåde. Den kaller oss til å være svar ved vårt liv.
P. Arne Marcos Blogg 