Dagens evangelium forteller oss om en viktig egenskap ved Jesu mor Maria. Hun gjemte på alt det som hun fikk høre om sitt barn i sitt hjerte og hun grunnet på det. Hun tok det som skjedde inn i sitt innerste og bar det med seg. Og det ikke bare gjennom sitt jordiske liv, men det er i hennes hjerte også i himmelen.
Derfor er hun en kilde for Kirken når det gjelder å huske og å utlegge det som har skjedd med Jesus. Flere ganger vil hun i løpet av Frelserens virke være ved hans side og oppleve frelsens mysterium på nært hold. Slik kjenner hun alt det Kirken feirer og betrakter det på en helt personlig og nær måte.
Vi kan si det slik at Maria vet i sitt innerste den dypeste meningen med kirkeårets hendelser og fester. Ved å se på Maria og med Maria, kan vi lære meget.
Det er f.eks. meningen med rosenkransbønnen, hvor vi betrakter Kristi mysterium med Marias øyne og hjerte. Hvor vi sammen med henne, forsøker å begripe dybden i Frelsens mysterium. Og ære hennes hjerte og også Marias hjertefest er ikke noe sentimentalt, men en vei inn til denne uutømmelige kilden, hvor vi kan forstå hele frelsesmysteriet, som berører hele verden og oss selv.
Å tiltro det nye året hennes moderlige beskyttelse, betyr at vi som Jesu brødre og søstre, altså som Marias barn, ber henne om hjelp til en riktig forståelse av hennes Sønn og om hjelp til en varig etterfølgelse av ham. Av alle forsett man kan gjøre seg for et nytt år, er intet viktigere, enn det som har med troen å gjøre og de konsekvenser det har for livet.
Enhver av oss har sitt helt personlige liv og sin personlige vei og også et personlig forhold til Gud. Derfor kan vi, i likhet med Maria, også grunne på det som skjer oss, vår historie med Gud, i vårt hjerte.
Hvor har vi merket Guds nærhet, Guds godhet, Guds gaver i vårt liv? Én ting er de objektive møter med Gud i de sakramentene vi har mottatt. De er som strålende punkter på vår vei. Men det kan også være andre øyeblikk som har vært fylt med Gud.
Det kan ha vært spesielle opplevelser av kjærlighet eller spesielle situasjoner hvor vi kan mene å ha følt Guds finger. Det vet hver enkelt av oss best ved seg selv hva det kunne ha vært. I alle fall er det sikkert at Gud er oss nærmere enn vi ofte er klar over eller tenker over.
Å gjemme dette med alt det andre som danner vår helt personlige livshistorie i hjertet og grunne på det i lys av Guds kjærlighet til oss, vil sikkert gjøre oss til dypere og helere mennesker. Og hjertet vårt vil vi ta med oss inn til det himmelske Jerusalem hvor det vil fortsette å fylles, men nå i Guds kjærlighets åpenbare nærhet og tilstedeværelse.
Ingen vet hvordan det nye året blir for oss alle eller for enhver av oss. Som vanlig er det mange spørsmål som henger over horisonten, mange som kaster mørke skygger over verden, men uansett hva som måtte komme bør vi ikke være i tvil om at Gud går med oss også i år. Intet kan ta fra oss Guds kjærlighet og hjertets forvandling er viktigere enn alt annet. Den nye verden springer nemlig ut fra de forvandlede hjerter, ikke fra dekreter, avtaler, beslutninger. Så la oss derfor be om at menneskenes hjerter mer enn noen ganger søker freden og kjærligheten. Det er aldri for sent for forvandlingen.
P. Arne Marcos Blogg 