Døperens fødsel blir varslet hans far av engelen Gabriel på et for faren overraskende tidspunkt og sted. Særlig gitt at han og Elisabeth ikke har noen barn, da hun ble sett på som ufruktbar. Dessuten var de begge nå oppe i årene. Men ekteparet var rettferdig og holdt Guds bud og var ulastelig i all sin ferd.
For Gud, som alt er mulig for, er dette paret utkåret til å ta imot forløperen for Guds Sønn, stemmen i ødemarken som skal rydde veien for Herren. De gamle profetier går mot sin oppfyllelse. Guds plan er i gang.
Elisabeth er av Arons ætt. Lukas er tydeligvis kjent med en jødisk tradisjon som forventet to ulike Messias-skikkelser. En prestelig Messias av Levis stamme, en aronitt og en kongelig Messias av Davids ætt av Judas stamme. Slik gir Lukas betydning til Johannes i relasjon til Jesus. Gud oppfyller forventningene, men på Guds frie måte.
Jesus Kristus er nemlig «prest til evig tid på Melkisedeks vis» ifølge Kirken. Melkisedek var av kongelig prestelig byrd i Salem (Jerusalem), men ikke tilhørende noen stamme, fordi han er før stammene. Han velsignet Abraham. Så de to sidene, den prestelige og den kongelige i forventningene til Messias, er forent i den ene personen Jesus fra Nasaret.
Johannes er den nye Elias, i profetisk tradisjon, som ikke rører berusende drikker, men som er fylt med Den hellige Ånd. Han skal forberede folket på Messias komme, Guds Lam som skal ta bort verdens synder. Ånden leder ham når han hopper i sin mors liv ved Herrens besøk, Ånden leder ham når han peker ut Messias for folket.
Begge er i slekt, Johannes og Jesus, og begge kommer til å bli henrettet. Johannes halshugget, Jesus korsfestet. Begge i hver sin misjon ender sine liv på slike grusomme måter, begge avvist av sine egne.
Men i dag og i morgen feirer vi Johannes Døperens fødsel et halvt år før Guds Sønns fødsel. En fest som peker frem mot den større fest som kommer. Vi gleder oss og ser fremover.
P. Arne Marcos Blogg 