Maria: hun rager over de store utvalgte i Skriften. Vi kan tenke på skikkelser som Noa, Abraham, Moses, Rut, David, Salomo, Jesaja, Jeremia, Daniel bare for å nevne noen. Maria er større enn dem alle.
Dagens fest er en stor og vakker Maria-fest, men også mer enn det. Denne høytiden er innlemmet i Kristi frelseshistorie. Hva Maria er, og hva hun sier, er bestemt av hennes forhold til Kristus. Alle bøker, alle tekster om Maria, alle marianske former for tilbedelse, er et resultat av kristologien, læren om Jesus Kristus.
Bak læren står alltid spørsmålet: hvem var og hvem er og hva betyr Jesus fra Nasaret for verden, for menneskehetens historie? I refleksjonen, i tanken om Maria, handler det alltid om Kristus selv, men det handler også om fellesskapet, Kirken, som er grunnlagt av Kristus.
Maria gir sitt ja til Gud på vegne av hele menneskeheten og blir med det Guds Sønns mor. Det står ikke så meget om Maria i Den hellige skrift. Evangeliene forteller om Maria som en følgesvenn på sønnens vei gjennom livet. Hun tar imot ham ved Den Hellige Ånd, reiser som gravid til sin slektning Elisabeth, føder barnet, bærer frem barnet i tempelet og valfarter til Jerusalem med tolvåringen. Som Israels datter adlyder hun loven.
Hun ser ikke alltid ut til å forstå hva hennes voksne sønn sier og gjør; hun blir avvist av ham («Hvem er min mor?» spør Jesus), men stoler på ham (ved bryllupet i Kana sier hun: «Gjør det han sier til deg»). Til slutt står hun under korset og mottar Den Hellige Ånd sammen med apostlene i pinsen.
En kvinne utvalgt som mor til Guds Sønn – men også en kvinne, en troende, en søster av oss mennesker! Kanskje det er derfor denne kvinnen fra Galilea er så nær oss. Hun er for mange en bro til Jesus Kristus. Hun er i sannhet Guds utvalgte. I hennes magnificat sier hun det veldig fint: «fra nå skal alle slekter prise meg salig».
I likhet med Maria er også vi som medlemmer av Kirken utvalgt og kalt helt siden vi ble døpt i den treenige Guds navn. Til tross for vår skrøpelighet, til tross for vår svakhet, til tross for våre grenser kalles vi av vår Gud. Vi kan i Pauli ånd si at vi er «hellige i Herren og kalt». Vi er kalt – av Gud! Vårt liv skal være svar. Med Kirken og Guds gaver vi mottar her, utrustes vi til å leve i tråd med Guds vilje. Advent inviterer oss til å fordype oss igjen i troen og troens mysterier. Maria viser oss vei med sitt eksempel hva det kan bety å være utvalgt og å leve i samsvar med kallet. Det fremste i vår utvelgelse er å være vitner på Kristi død og oppstandelse ved vårt liv som Herrens brødre og søstre. Maria støtter oss på vår vei etter Herren med sin moderlige forbønn.
P. Arne Marcos Blogg 