Preken: Den hellige Treenighet, år B

Gud har gjennom sin Sønn åpenbart for oss at Gud er en treenig Gud. Det er bare én Gud, men Gud er i seg selv tre personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Det er en ny erkjennelse av Guds virkelighet som Han har gjort mulig for oss, som Han ville vise oss.

Enheten mellom de tre personene i Gud betyr at Gud i seg selv er i en fullkommen kommunikasjon. I Gud er det fullkommen kjærlighet, gjensidighet, fylde, helhet, enhet og meget mer. Gud har en indre virkelighet som er ren kjærlighet og ut av denne kjærligheten er alt skapt, er skaperverket sprunget ut. Gud er altets skaper.

Mennesket er skapt i denne kjærligheten og er gitt gaven selv å kunne elske. Og skjønt mennesket ved eget valg, valgte å ikke besvare Guds kjærlighet fullt og helt, gav Gud i sin kjærlighet aldri opp mennesket. Nei, Han elsker mennesket så høyt at Han sendte sin enbårne Sønn til pris for å frelse alle som tror på ham.

Sønnens bevegelse til verden, hans inkarnasjon i vår virkelighet, er uttrykk for hvor høyt Gud elsker oss. Gud elsker oss så høyt at Gud vil dele sin kjærlighet, sin lykke, sin glede, sin fred med oss. For å gjøre det mulig, delte Gud vår skjebne i Sønnen. Gjennom Sønnen i Den hellige Ånd kjenner Gud oss innenifra, fra vår menneskelige natur. Det er helt avgjørende for frelsen. Frelse er å være hos Gud, i Gud, være i den bolig som Sønnen er gått forut får å forberede for oss.

Våre menneskelige ord blir fattige når vi skal forsøke å beskrive den uendelige storheten som Gud er og har. Gud overgår dem på så mange måter. Men likevel gir de oss en mulighet til å begripe at det nettopp er noe stort, at det er kjærlighet, at det er hengivelse, at det er bevegelse, at det er nåde: at Gud gav sin enbårne Sønn til pris.

Før Sønnen vender tilbake til Faderen gir han Kirken, hans brud, det kjærlighetsfylte oppdraget å døpe alle mennesker hun kan nå i den treenige Guds navn. Dåpen er et kjærlighetens segl som blir preget inn i personen som døpes; den døpte skal vite hvem han eller hun tilhører og etter hvem sitt liv og forbilde han eller hun skal utvikle seg. Dette gir den døpte rommet til å vokse i den kjærligheten som springer ut fra Gud.

Slik vil Gud at kjærligheten bringes ut i verden gjennom Kristi brødre og søstre, gjennom oss. Vi er gjennom dåpen kalt til å være vitner og forkynnere av troen på Kristi oppstandelse og Guds kjærlighetsfylte frelsesvilje.

Vårt svar på slik en stor gave som dåpen er, kan bare være kjærlighet, vilje til å leve kjærligheten så godt vi bare kan. En kjærlighet så stor som Gud har utvist oss gjennom sin Sønn, kan bare besvares med kjærlighet.

Kristus understreket dette i sin avskjedstale til apostlene: Ingen har større kjærlighet enn den som gir sitt liv for sine venner. Det var det han selv gjorde og derfor kan vi se på Sønnens hengivelse av sitt eget liv som kjærlighetens reelle form. Kjærligheten har derfor funnet sin reneste og tydeligste form i menneskeheten i Sønnen. All menneskelige kjærlighet bør prøves og bestemmes mot denne guddommelige kjærligheten som Sønnen er og har vist. Denne kjærligheten kan vi vokse i nettopp gjennom dåpen og Kirkens sakramenter. Denne kjærligheten vil gjøre oss til sanne mennesker, mennesker som følger etter Kristus ledet av Den hellige Ånd til den evige herligheten hos Faderen. Forenet med Gud i Guds treenige virkelighet.