I sin vakre og innholdsrike åpenbaring får Johannes skue inn i Guds virkelighet, inn i himmelen. Her får han se de uendelige mange hellige foran Guds trone «og foran Lammet». Det er denne enorme skaren vi feirer i dag. Alle de mange kjente helgener, men også de utallige ukjente helgener. Det er helgener av alle mulige slag. Men kanskje fremst er martyrene som gav sine liv for troen på Lammet, på Kristus. Martyrer ikke bare fra tidlige tider, men også mange fra vår egen tid. Mange steder den dag i dag blir troende forfulgt og drept fordi de er kristne.
Himmelen er det herlige mål for vår eksistens som vi søker å nå frem til. Meningen med livet er ikke låst inn i denne virkeligheten vi lever i her, men er åpen mot en høyere virkelighet, den virkelighet som Gud lever. Gud er en nemlig en Gud som vil ha menneskene hos seg, som åpner sin himmel for menneskene. Vi er skapt for evigheten.
Men veien til evigheten er ikke uten videre en lett vei for oss mennesker. Vi må bestå livet i denne forgjengelige virkeligheten for å tre inn i den uforgjengelige virkeligheten. Det er ikke lett å kunne tenke seg den nye virkeligheten. Johannes fikk se noe uten at dermed er sagt at det han så er slik det er. Men det han så er at Gud er midtpunktet i den nye virkeligheten. Guds Sønn, Lammet som ble slaktet på korset og som oppstod fra de døde, er i dette sentrum hvor de utallige flokker seg rundt. De ser virkelig Gud som Gud er, slik Johannes skriver i sitt første brev.
I himmelen er vi den vi virkelig skal være, selv om det ennå ikke er åpenbart hva vi skal bli. Vi vet bare at vi skal «bli ham lik».
Den store forskjellen mellom himmelen og vår virkelighet er vanskelig å fatte, da vi lever bundet i tid og rom, noe som ikke er tilfellet i det evige livet i himmelen. Her er vi underlagt forgjengeligheten og skal vende tilbake til støv, der lever vi uforgjengelig som oppstandene slik vi var ment å skulle være før syndefallet forandret vår virkelighet. Der er det ingen sykdom, ingen aldring, ingen smerter, ingen synd, ingen forfølgelse, ingen fattigdom, intet svik, intet hat, intet mørke, intet av det som kan gjøre livet her til kors. Der er det bare evig glede, kjærlighet, lys, varme, ærlighet, renhet, alt det som gjør livet til himmel.
Herren priser dem salig som bærer dette livets kors og følger etter ham tross alt det som kan møte en på ens vei gjennom denne virkeligheten. Han priser det salig som han selv er og virkeliggjorde i sin egen person. Det gir en pekepinn på hva vi kan forstå som hellighet: å gå i lære hos mesteren og ha ham som forbilde. Jo mer vi lar ham leve i oss, jo mer blir vi oss selv. Det er det store mysterium på veien til hellighet. Hellighet er derfor noe helt og unikt for hver enkelt person. Det er ingen standardoppskrift på hellighet. Det er utallige mange veier til hellighet. Hver enkelt går vi etter beste evne vår vei til hellighet. Da har vi intet å frykte, men alt å håpe.
P. Arne Marcos Blogg 