Kjære menighet,
sist helg var jeg i Tyskland i forbindelse med tre arrangementer i min orden. Jeg reiste allerede torsdag. Arrangementene var i Kloster Arnstein ved Obernhof/Lahn, men da alle senger var opptatt der, inkvarterte jeg meg i vårt hus i sentrum av Koblenz. Den nyvalgte provinsialen bor der, så jeg fikk i oppdrag å kjøre hver dag til og fra klosteret, en vei på knapt 35 km hver vei. Provinsialen virket mange år i Chile og har ikke tysk førerkort.
Arrangementene tok alle mer tid enn jeg forventet, så det ble lange dager. Fredag feiret vi en av legpicpus gruppenes 20 års jubileum. Samtidig avla de sine løfter for tre nye år under en messe i klosterkirken. Vi har tre grupper med slike dedikerte legmedlemmer i den tyske provinsen, to grupper i Tyskland og en i Norge.
Son tidligere nevnt i Søndagsbladet, har vi valgt å ikke forlenge kontrakten med bispedømmet Limburg om bruken av Kloster Arnstein. Vi paktet det i sin tid for 99 år og 2018 er det siste av disse årene. Klosteret ble tidlig bygget opp som et Jesu Hjerte valfartssted og har vært det frem til nå. Vi plasserte en spesiell figur der hvor alterbildet til vanlig er i det barokke alteret i klosterkirken. Det viser Jesu Hjerte med åpne armer som tar imot alle som kommer i kirken. Dette har ført til at det i årenes løp er mange som har en relasjon til klosteret og vårt virke der.
Den gangen jeg var der i novisiatet, hjalp vi noviser til ved de 14 valfartssøndagene som ble arrangert i sommerhalvåret. På den tiden kom pilegrimmene med tog fra ulike steder i Tyskland og fylte klosteret pilegrimsanlegg. Blant annet var der en stor hall hvor pilegrimmene kunne spise og slappe av. Her var jeg med i kjøøkkengruppen som stod for oppvasken.
Selv om valfartene i dag er langt mindre og mer beskjedne og nå foregår per buss, har det alltid være mange frivillige som har gjort en stor innsats på disse søndagene og av og til ved andre dager. Videre utviklet det seg et ungdomsfellesskap rundt klosteret som enkelt kalles «Arnsteiner Gemeinschaft». Med tiden er de ikke så unge lenger, men har beholdt aktiviteten.
Selv om vi nå legger ned virksomheten i klosteret ønsker de ulike gruppene å beholde kontakten med ordenen. Derfor hadde vi et lengre møte på lørdagen med de to legpicpusgruppene, med Arnsteiner fellesskapet og med valfartshjelperne. På ettermiddagen ble så den nye provinsialen, p. Martin Königstein SSCC, innsatt i sin nye tjeneste. Deretter var det mottagelse og siden aftens.
På søndag var vi igjen i Kloster Arnstein, denne gangen for å ha det første møtet i det nye rådet. Møtet ble avbrutt av messe i klosterkirken og etterfølgende middag. Den tidligere provinsalen, p. Heinz-Josef Catrein SSCC, ble valt til provinsialens vikar. Vi to andre rådsmedlemmer har ikke mulighet til det, da p. Manfred Kollig SSCC er generalvikar i erkebispedømmet Berlin og jeg er sogneprest i Norge.
Vi gikk gjennom en god del saker av personalmessig og materiell art som kommer til å følge oss fremover. Heldigvis er vår økonomi i orden. Vi har riktignok stadig færre som har oppgaver som gir inntekter, så vi har begynt å tære på våre reserver, men disse er så langt mer enn tilstrekkelige. Videre planla vi møtene ut året, så jeg får en god del reiser til Tyskland. I juli vil vi møtes tre dager i benediktinerabbediet Gerleve i nærheten av Münster for å få bedre tid til mer prinsippielle spørsmål som også må behandles i tiden som kommer.
P. Arne Marcos Blogg 