Pave Frans – Søndagsbladet 011017

Kjære menighet,

nylig lastet jeg ned et relativt tykt tidsskrift fra Colombia som et PDF-dokument. Tidsskriftet heter «medellín» og gis ut av den latinamerikanske bispekonferanse CELAM. Nummeret er 168 fra mai til august i år og har tittelen: «Francisco ¡Tú eres Pedro!» (Frans, du er Petrus!). I en serie artikler tar det for seg pave Frans virke som pave og hans teologi. Det er viktig lektyre for det gjør det mulig for oss å forstå Paven i riktig sammenheng. Til nå har jeg fått lest noen av artiklene fra de nesten 300 sidene som omhandler temaet på spansk eller portugisisk.

Så langt forstår jeg at det er avgjørende å forstå at pave Frans står helt på Det annet Vatikankonsils grunn. Konsilet ble nok tatt bedre i mot i Latinamerika enn i Europa. Med hans bakgrunn fra Argentina er det forståelig at han legger vekt på konsilets lære om Guds folk. På høyskolen der han var rektor, er en av Latinamerikas ledende filosofer på dette spørsmålet, Scannone. De har sikkert snakket meget om dette i årenes løp.

Videre har Pavens erfaring fra livet i Argentina og spesielt Buenos Aires gitt ham en forståelse for hvor skoen trykker for Kirken. Det er bakgrunnen for at han tidlig bestemte å holde de to synodene om familien. I mange deler av verden befinner familielivet seg i en krise og Kirkens liv er helt avhengig av familiene og deres ve og vel. At synodene ble innrammet av barmhjertighetens år var ingen tilfeldighet, men helt klart en del av programmet for å fornye Kirkens indre liv.

Samtidig ser Paven nødvendigheten av styrke Kirkens geistlige. Her spiller spesielt biskopene en nøkkelrolle og det er grunnet til at Paven ber dem om å både ledsage prestene, men også være oppmerksom på se de troende, spesielt de som befinner seg på randen. Spesielt beveget ble jeg da jeg leste hans brev til biskopene i Buenos Aires. De hadde sendt ham et brev de hadde skrevet sine prester angående Amoris Laetitia. Enhver som vil vite hva Paven mener bør lese disse tekstene fordi Paven bekrefter at biskopene der har forstått hva det hele dreier seg om. Blant det han skriver er ordene til biskopene om deres prester. Han skriver at presten er biskopens første og viktigste neste. En biskop må først og fremst ledsage sine prester. Det er helt sentralt for at Kirken skal kunne oppfylle sitt pastorale oppdrag.

Paven ble valgt fordi det nok lenge har vært klart at Kirkens ledelse trenger fornyelse gjennom en handlekraftig person. Den som ønsker å vite mer om dette, kan jeg anbefale Marco Politis bok «Frans blant ulvene. Fra innsiden av en revolusjon» som nå er kommet ut på norsk i Vårt Lands forlag. Jeg har lest den i tysk oversettelse. Den kan nok virke sjokkerende på en del områder og leseren kan oppdage sider ved livet i Vatikanet som kan synes svært så fremmed. Jeg har også lest Andreas English bøker om pave Frans på tysk. Han forteller mye av det samme som Politi, men mer utsvevende og for meget om seg selv på veien. Politi er strammere og virker langt mer saklig i sin beskrivelse.

Ellers kan jeg melde på tampen at arbeidet med nye strømføringer og forberedelsen av ny belysning er kommet i gang i menighetssalen. Lampene kommer til uken. Men salen kan ikke brukes en tid, da den er uten lys og preget av arbeidet som nå gjøres. Jeg tror vi kan glede oss til resultatet. Når det gjelder kirkerommet, er tidsskjemaet ennå ikke helt klart. Men jeg håper også det begynner snart,