I dag begynner adventstiden; den er gjerne en tid som setter oss i en spesiell stemning. Den er en tid vi venter med glede på noe godt. Og det er riktig slik.
Men dagens evangelium bidrar ikke akkurat til å sette oss i en gryende julestemning. Snarere kan vi bli redde når det står skrevet: ”mennesker skal forgå av redsel og gru for verdens skjebne”.
Vår tid gir oss virkelig grunn til å være engstelige. Stadig vekk møter vi i nyhetene oppslag om alle problemer vår moderne sivilisasjon påfører oss mennesker, vårt samfunn, men også vår natur, vårt klima osv. Mange steder finnes det dessuten en idé om at noe spesielt skal skje i år 2012, selv om det ikke finnes noen form for vitenskapelig belegg for dette, enten man mistolker Mayaenes kalendersystem eller åpner seg for fantasier som at jorden skal kollidere med en ”mørk” planet.
Men katastrofer og sjokk er ikke kjernen i dagens evangelium, men deres endelige overvinnelse ved Kristi komme på slutten av dagene. ”Da skal de se Menneskesønnen komme i skyen i all sin makt og herlighet”.
Faderen – og bare Han – bestemmer dagen og timen. Herren – og bare han – vil overvinne alt der er av angst, nød, elendighet og død i verden. Han – og bare han – vil hjelpe Guds rike til det endelige gjennombruddet. Han – og bare han – vil oppfylle og fullende alt håp.
Dagens evangelium krever av oss en trefoldig holdning i advent:
– ”Rett ryggen og løft hodet, for da er befrielsen nær!” – det vil si ha mot, håp og tro! Vi må ikke resignere og bukke under for dommedagsangst tross alle vanskeligheter og utfordringer vi erkjenner. Kristus som helbreder og fullender alt er årsaken til vårt håp. Uten Kristus ville vi ha all grunn til å være redd. Med Kristus har vi all grunn til håp og optimisme. Fordi han holder verden i sine hender, nå og på den siste dagen ved tidenes ende.
– ”Vær på vakt” – det vil si vend om og gjør bot! Unngå det onde. Ikke gjør det alle gjør i vår tid. Ikke fortap dere i den dennesidige sekulariserte verden. Vend om til deres Gud!
– ”Men våk og be hver tid og stund” – det vil si, vend dere til Gud i hengivelse! Vi overgir oss så gjerne til våre dagdrømmer, våre drømmer og fantasier om evig fremskritt. Den som er våken, ser virkeligheten. Og til den tilhører Gud som skapte verden, som holder den i sine hender og som vil føre den til fullendelse. Å be hjelper oss til å holde oss våkne. Den faste kontakten med Gud hjelper oss til å ha Ham som mål for vårt liv og ikke tape Ham av syne.
Lever denne trefoldige adventholdningen i oss? Bør vi ikke vekke den igjen i disse ukene frem til jul? En tid som ikke skal være preget av alt førjulsstresset, men som skal ha plass for stillhet og refleksjon, i håpefull glede og omvendelse til kjærligheten og til det gode, ved igjen å vende oss helt til Gud. For fremtiden tilhører Gud – og oss ved Ham.
P. Arne Marcos Blogg 