Global oppvarming?

I mange år har jeg fulgt forskningen rundt klima, men også andre økologiske spørsmål. Nå er det blitt offentliggjort at færre nordmenn er i dag overbevist om at det skjer en global oppvarming enn tidligere. Det ser ut til at det bevisste forsøket på å så tvil om alvoret i dagens situasjon gjennom media, langt på vei lykkes. Hva man ønsker å oppnå med det, er ikke lett å forstå. De klimatiske forandringene er ikke avhengig av om vi vil anerkjenne dem eller ikke. De vil uansett komme.

Grunnen til det, er det enorme utslippet av CO2 gjennom de siste par hundre år, hvor utslippsraten hele tiden er økt. Iskjerneboringer viser jevnt over at de siste fem, seks hundretusen år, har CO2 innholdet i atmossfæren ligget mellom 180 og 300 ppm (parts per million = molekyler CO2 i forhold til samlet antall luftmolekyler). Det laveste nummeret tilsvarer istidens største utbredelse og kaldeste periode, mens det høye tilsvarer den varmeste tiden mellom istidene. For rundt 8.000 år siden, da mennesket begynte med jordbruk for alvor, lå tallet på rundt 240 ppm, mens ved begynnelsen av den industrielle revolusjon i 1800 var det kommet opp i 280 ppm.

Nå ligger andelen CO2 i atmossfæren på nær 390 ppm. Det vil si vi har sluppet ut så meget CO2 siden 1800 at innholdet i atmossfæren er økt med nesten 40 % siden da. Det er her faren ligger og alle konsekvenser det har for klimaet, må derfor sies å være menneskeskapte. I den senere tiden har ny forskning på CO2 i atmossfæren vist at planeten er antageligvis enda mer sensibel for selv små forandringer i innholdet, enn det man har trodd. Det forsterker i så fall dramatikken i situasjonen. Når jeg da samtidig leser hos en geofysikker at hastigheten i økningen av CO2 i atmossfæren er minst 200 ganger høyere enn naturlig utslippsvariasjon og at den CO2 vi pøser ut i atmossfæren vil delvis ennå være der om flere titusen år, da forstår jeg at den industrielle revolusjonen er det største eksperimentet vi har gjort som menneskehet. Vår tekniske omforming av verden vil få konsekvenser for klimaet på jorden for kanskje hundrevis av generasjoner fremover. Det er stundens alvor. Samtidig må man ha for øye at selv om vi skulle klare å stoppe ethvert CO2 utslipp forårsaket av oss mennesker nå, vil det ta muligens så meget som 60 år før det vil bli registert en nedgang i atmossfæren. Såpass er forsinkelsen i systemet.

Men det spørsmålet som er spesielt interessant, er hvordan tilstanden var på jorden sist atmossfæren hadde rundt 400 ppm. Forskning viser at da var det rundt 3 grader varmere enn ved begynnelsen av den industrielle revolusjon, altså rundt 2,2 grader mer enn i dag og havnivået var rundt 20 meter over dagens nivå. Dersom det var slik den gangen, kan vi forvente at det er et fremtidig likevektsnivå?

Nå vil det neppe bli slik, da CO2 innholdet i atmossfæren vil komme godt over 400 ppm, ja, kan nå over 700 ppm innen utgangen av dette århundret dersom vi fortsetter utslippene som nå. Da snakker vi om en situasjon som jorden ikke har hatt på flere titalls millioner år og som tilsvarer et CO2 innhold fra før iskappene dannet seg. Skulle all isen smelte, dreier det seg om en havnivåstigning på rundt 70 meter. Til en sammenligning kan det nevnes at ved siste istidsmaksimum, var havnivået rundt 125 meter lavere enn i dag og det fantes rundt 25 millioner kvadratkilometer mer land enn i dag.

Selvfølgelig har de rett som sier at det har vært tider på jorden med både høyere CO2 innhold og høyere temperaturer. Men spørsmålet da er om noen av dagens levevesen kunne ha eksistert med en slik atmossfære. Artene av levevesen henger sammen med atmossfærens sammensetning og er tilpasset de ulike situasjoner. Men artene kan ikke overleve for store forandringer. For oss mennesker ville et CO2 innhold over 600 ppm føre til at vår pust ville være som i et rom tettpakket med folk, ikke særlig behagelig med andre ord.

Det er vanskelig å kunne spå utviklingen fremover. Men det som er alvorlig er at for tiden går utviklingen langs de mest pessimistiske utviklingslinjene, altså «worst case» scenariene. Enkelte er faktisk enda raskere. Det er tydelig at vi ikke forstår eller ikke vil forstå konsekvensene av det vi gjør som menneskehet. Uansett hva som ligger foran oss, er situasjonen for lengst slik at den krever rask og målrettet handling. Det er helt avgjørende å få redusert CO2 utslippene i så stor grad som mulig så raskt som mulig. Slikt sett er det begredelig at forhandlinger om utslipps reduksjon så langt i grunnen ikke har ført til noe. Dersom man tenker på at amerikanske forskere advarte presidenten så tidlig som i 1965 om farene ved økt CO2 utslipp, er det tragisk at mer eller mindre intet har skjedd ennå og at utslippene har økt jevnt og trutt hele tiden. Vi må være klar over at sammenhengen mellom CO2 utslipp og temperaturforhold på jorden, har vært kjent siden midten av 1800-tallet.

Det vil føre for langt i denne omgangen å reflektere videre over disse sammenhengene nå. Jeg kommer til å legge ut en artikkel jeg har skrevet om økologi og teologi med videreførende tanker. Da jeg følger situasjonen fortløpende, kommer jeg tilbake til dette temaet i senere innlegg.