Styrtregn i Argentina

Fredag ble byen Bahia Blanca, rundt 600 km sør for Buenos Aires, rammet av mer regn på et døgn, enn det, det normalt ville falle i løpet av et år. Det har ført til store ødeleggelser i byen og jeg har nettopp lest artikler om katatrofen i de to argentinske avisene Clarin og La Nación. Til nå er det funnet 16 omkomne, men noen hundre er fortsatt savnet. Da Argentina når dette skrives ennå ikke er stått opp, er de nyeste artiklene fra i går.

Slike hendelser som dette, som kan skje på ulike steder på jorden, er ofte hendelser som aldri har skjedd før. Dette er en konsekvens av den golbale oppvarmingen, hvor det varmere havet fører til høyere vanninhold i regnskyene. Tydeligvis kan de oppføre seg som svamper med høyt vanninnhold som plutselig blir tømt over et lite område. Skyer er fortsatt en av de store forkningsområdene i klimaforskningen. Slike og andre klimakatastrofer kommer til å opptre oftere og oftere, gjerne på uventede steder.

Den 6. mars kom nyheten fra Copernicus programmet i Europa at årets februar er den tredje varmeste etter 2024 og 2016. Samtidig ble det meldt at av de siste 20 månedene har 19 hatt en global gjennomsnittstemperatur på over 1,5 grader Celsius. Februar 2025 endte på 1,59 grader. Copernicus gjør oppmerksom på at de ulike datasettene i verden, kan ha noen små forskjeller, men tendensen er den samme i alle. Det er for tidlig å mene at vi har kryssset 1,5 grader grensen for godt, men den nærmer seg raskt.

Les mer «Styrtregn i Argentina»

Preken: 1. Søndag i fastetiden C

Vi kan uten å overdrive slå fast at vi i vår tid lever i en fristelsens verden. Aldri har mennesket blitt fristet med så mange forskjellige «ting» vi bare må ha. Enten det er reklamen med sitt messende budskap eller de mange råd om hvordan vi skal se ut eller ikke se ut, være eller ikke være. Ikke overvektig, men sporty, helst ung for bestandig osv. Mange hjelpemidler utvikles for å omforme en selv, ja, medisinske tjenester misbrukes for å forandre kroppen. Det blir til og med trodd at man kan danne en identitet på denne måten.

Men er dette fristelser som preger oss, som vi orienterer oss etter? Dagens Evangelium hvor vi møter Herren i ørkenen, forstår ikke fristelser så overfladisk, men går mye dypere.

Evangeliet går mye dypere fordi det vet at mennesker er mest truet dersom de grunnleggende og iboende ønskene i mennesket ikke blir besvart. Det dreier seg altså ikke om et spontant begjær, men om lengsler, ønsker og håp som er dypt forankret i menneskets hjerte. Ønsker som på ingen måte er like lett å oppfylle som ønsket om et stykke sjokolade. Nei, det er en hunger som er avgjørende for hvordan vårt liv kan lykkes. Jesu fristelser viser det tydelig.

Les mer «Preken: 1. Søndag i fastetiden C»

Gratulerer med Kvinnedagen

På vår nettside i EWTN har vi i dag lagt ut en god artikkel skrevet av Sòlene Tadié: https://ewtn.no/p9802/ Artikkelen ble offentliggjort i vårt National Catholic Register i begynnelsen av oktober i fjor. Den er etter min mening både lesverdig og nødvendig.

Artikkelen gjør oppmerksom på hvor meget viktigere kvinnens rolle var under Kirken og i middelalderen. Det er fra og med renessansen og fremover at kvinnen skyves i bakgrunnen, spesielt etter den franske revolusjonen. Middelalderen var på ingen måte mørk. Begrepet den mørke middelalderen kommer egentlig fra at latinen ble mindre behersket da enn i antikken. Det var det som ble sett på som mørkt, ikke noe annet. Utover dette, var middelalderen nok den lyseste tiden menneskeheten har hatt, særlig 900-1200, spesielt åndelig forstått. Men også ved at da begynte bl.a. universitetsvikrsomheten og vitenskapen. Det er i Kirkens interesse å drive vitenskap. Troen på at alt er skapt av Gud er grunnlaget for den vitenskapelige interessen.

Vår tid er preget av et dypt mørke. Avstanden til Kirken og til Gud, som begynte nettopp i renessansen og fikk høydepunkter både i reformasjonsbevegelsen og under den franske revolusjonen, og som er blitt stadig større og dypere siden, har ført til ødeleggelsene av både mennesket og vår planet, som vi er vitner til i vår tid. Vi har aldri forstått at det vi som mennesker begynte med den industrielle revolusjonen, er uforenlig med planeten som er oss gitt, men også med den menneskelige eksistensen. Vi skulle aldri utvunnet eller tent på et kilo kull, en liter olje eller en kubikkmeter gass. Vår eksistens ble mulig fordi disse CO2 innholdige materialene var bundet i jorden. I stedet slapp vi disse løs.

Når det gjelder menneskene, er mørket å finne i urettferdig fordeling av verdens goder, flukt, krig, undertrykkelse, abort, eutanasi, utlevelse av seksualiteten utenfor ekteskapet; bare for å ha nevnt noe.

Men det er nok beskrivelse av mørket. I dag gratulerer jeg alle med kvinnedagen og det største kvinnene kan gjøre er å finne tilbake til lyset og hjelpe menneskeheten ut av mørket.

Preken: Askeonsdag

Kirken har valgt en tekst fra Pauli annet brev til Korintierne som dagens annen lesning. Her finner vi noen viktige tanker vi kan ta med oss inn i fastetiden. Fastetiden er en tid som inviterer oss til fornyet og fordypet refleksjon og tenkning om hvem, vår Herre Jesus Kristus er og hva han tok på seg for vår frelses skyld.

Paulus skriver om seg selv at han kommer som Kristi sendemann, han er utsendt av Herren for å forkynne budskapet. Budskapet i dag er: «La dere forlike med Gud!» Det er fastetidens hovedinnhold. Alt vi gjør i denne tiden skal føre til en gjenopprettelse av vårt forhold til Gud gjennom syndenes forlatelse i skriftemålet. Vi erkjenner og bekjenner vår synd og mottar det nye livet gjennom boten og tilgivelsen. Det vi gjør som faste, gjennom almisser, gjennom gode gjerninger, gjennom avkall, gjennom tilbakeholdenhet, skal tjene denne forsoningen med Gud.

Les mer «Preken: Askeonsdag»

Isens utbredelse

Når det gjelder klima, følger jeg ikke bare luft- og havtemperaturene, men flere andre datasett. Et av dem er isens utbredelse i Arktis og Antarktis gjennom året. Kurvene jeg bruker kommer fra NSIDC (National Snow and Ice Data Center) fra universitetet i Boulder, Colorado. Dataene kommer fra NASA.

Ser vi på vårt område i nord, Arktis, ser vi at det så langt i år er mindre is enn rekord minimumet i 2012:

Året i år, er den laveste kurven i mørkere blått. Den stiplede rød, er rekord minimumet i 2012, mens den mørkegrå kurven er snittet for isutbredelsen 1981-2010. Jeg har valgt det første året som målingene tydeligvis begynte, nemlig 1979. Det er den øverste lyseblå linjen. Denne kurven viser hele årsforløpet, nå er vi på tiden med størst utbredelse. Neste kurve viser et usnitt av kurven:

Les mer «Isens utbredelse»

15 år blogg

Et lite jubileum: i går, den 3. mars, var det 15 år siden jeg la ut det første innlegget på bloggen i 2010. Det er blitt over 1000 innlegg siden den gangen. Tilsammen har det vært 48.535 besøkende med tilsammen 174.223 visninger. Den mest populære dagen var den 17. april 2016 med 495 visninger.

Det overrasker meg at til tross for at jeg ikke poster så ofte, at det likevel er blitt så mange besøk og visninger. Men jeg er takknemlig for det og jeg gleder meg over alle som forhåpentligvis har utbytte av det jeg legger ut.

Preken: 7. Søndag i kirkeåret C

Når vi begynner å krangle med en annen, kan vi oppleve at det vi sier eller kanskje roper ikke fører til at striden slutter. Nei, den blir gjerne enda hardere. En fornærmelse eller et ondt ord blir kvittert med samme mynt. Vi lykkes ikke med å finne et forsonende ord for å mildne striden.

Her møter vi gamle forhistoriske væremåter, som vi har fått med oss nesten som et instinkt. Vi reagerer med samme mynt på en fornærmelse eller når vi blir såret, eller vi reagerer kanskje med en enda krassere fornærmelse. Det kan være på sin plass i villmarken. For der må en motstander som angriper helst beseires i første runde for at han ikke skal ta overtaket og slå oss.

Mange mennesker, deriblant også kristne, oppfører seg som om de lever som ville, kanskje uten å være klar over det. På den måten bærer de «det jordiske preg», som Paulus nevner i Korinterbrevet.

Les mer «Preken: 7. Søndag i kirkeåret C»

Leve på Mars?

En av Elon Musks store tanker bak Space X og de mange forsøk som for tiden gjøres med ulike raketter og Starships, er en «drøm» (mareritt?) om å etablere en koloni på Mars. Han forestiller seg en fremtid for en million mennesker der. For å gjøre dette teknisk mulig, er målet etterhvert å bygge og sende 1000 Starships dit i året.

Det er nok en god stund frem til det. Foreløpig har Space X testet den 7. utgaven av prototypene. Denne eksploderte ikke lenge etter å ha forlatt starttrinnet Super Heavy. Disse to enhetene tilsammen, Super Heavy og Starship, er høyere enn Apollo 11 ved starten, nå 123 meter høy. Diameteren på begge er ni meter. Starship selv er 52 meter lang og kan ta med 100-150 tonn last. Space X har utviklet noen meget kraftige motorer som kalles Raptor og som ser ut til å virke meget bra.

Jeg har fulgt med på de siste forsøkene som vises direkte bl.a. på YouTube. Det er kraftige saker og raketten stiger raskt. To ganger har Space X klart å ta imot starttrinnet Super Heavy tilbake på startrampen ved at starttrinnet, som altså er 71 meter høy med ni meter i diameter, bremser ned, retter seg vertikalt og tas imot av to kjempearmer som lukker seg og holder trinnet høyt over bakken. Meningen med dette er at starttrinnet skal kunne brukes om igjen mange ganger i fremtiden. Uten tvil et imponerende skue.

Les mer «Leve på Mars?»

Preken: 6. Søndag i kirkeåret C

Vårt moderne liv kan føles som et krevende liv. Riktignok er arbeidstiden og arbeidsmengden sunket i forhold til tidligere tider og meget av det som må gjøres er lettere å få gjort i vår tid. Men ofte har vi en så hektisk fritid, at den ikke alltid bidrar til å høyne livskvaliteten. Stadig utsettes vi for krav eller forslag i mediene eller på nettet om helse, trening, kropp, reiser osv.

Disse kravene og erfaringene kan få oss til å spørre: hva er det viktigste ved livet og vår eksistens? Et spørsmål som vi som kristne kan besvare ut fra vår tro. Dagens tekster vi har hørt peker på det helt sentrale troen.

I evangeliet hørte vi fire saligprisninger og fire verop. Hva menes med «salig»? Sikkert ikke «lykkelig» i den betydning man gjerne legger i dette ordet. Det er ikke en oppfordring til å gå gjennom livet bekymringsløst og fornøyd.

Les mer «Preken: 6. Søndag i kirkeåret C»

Preken: 5. Søndag i kirkeåret C

Herren sier til Simon: «Legg ut på dypet, og kast noten til fangst!» Men Simon svarte: «Mester, vi har strevet hele natten og ingenting fått. Men siden det er du som sier det, skal jeg forsøke et kast».

Herren forlanger en grenseløs tillitt av Simon Peter; den står i motsetning til hans erfaring som fisker. Og det etter en natt hvor garnene er forblitt tomme. Skuffelsen var sikkert svært stor. Man merker denne skuffelsen i Peters svar.

Men likevel kan han svare Herren at han vil gjøre det «siden det er DU som sier det …» Utfra sin erfaring som fisker vet Peter at det er forgjeves å fiske på høylys dag, men han gjør det likevel: «siden det er DU som sier det». Til tross for at fisket hadde vært mislykket, stoler Peter på Herrens ord.

Les mer «Preken: 5. Søndag i kirkeåret C»