Et ønske om å ødelegge jorden?

På sist mandag, den 24. mars, hadde Klassekampen en innledende, oversatt kronikk av George Monbiot om det som foregår i USA for tiden under Trumps og Musks ledelse. Han la den ut på sin blogg den 7. mars og jeg leste artikkelen der for et par uker siden: https://www.monbiot.com/2025/03/07/fossil-record/ Han har mange viktige synspunkter og artikkelen er verdt å lese. Monbiot er opptatt med mange av vår tids problemer og på hans nettside er det meget å lese.

Det første punktet jeg bet meg merke i, er spørsmålet om de ønsker å se ødeleggelsen av planeten vi kan leve på. Planeten som faktisk er den eneste vi kan leve på. Det minnet meg på at jeg for mange år siden leste et sted at det finnes apokalyptiske ideer i enkelte radikale, evangelikale kretser i USA som tror at dersom vi ødelegger planeten, f.eks. med en atomkrig, vil Jesus Kristus komme tilbake. Om dette fortsatt har gyldighet for disse, vet jeg ikke. Men bare tanken viser til en dyp misforståelse av Herrens gjenkomst. Den blir ikke trigget av våre handlinger, men kommer når Gud ser at tidspunktet er riktig, slik det også var med Herrens første komme. Vi kan ikke styre Gud.

Les mer «Et ønske om å ødelegge jorden?»

Preken: Herrens bebudelse

Gud i sin treenige visdom beslutter på et av Gud valgt tidspunkt at tiden er kommet for en kreativ fornyelse av skaperverket. Både skal den skadede og sårede menneskenaturen restaureres og skaperverket fullendes ved at døden skal overvinnes gjennom oppstandelsens herlighet.

Sønnen stiller seg til disposisjon ved å la seg inkarnere inn i menneskeheten. Ordet godtar å bli kjød for å være en av oss. Gjennom Sønnen skal Gud i sin hellige Treenighet ta inn i seg den menneskelige virkeligheten. Derfor blir de tre guddommelige personene enige om at Sønnen skal være det nye mennesket, den nye Adam, unnfanget uten synd, ellers lik oss i alt.

Les mer «Preken: Herrens bebudelse»

Preken: 3. Søndag i fastetiden C

Ulykker og katastrofer er en vanlig del av nyhetene vi får servert gjennom mediene. I vår tid er det bl.a. krigen i Ukraina eller bombingen i Gaza vi møter igjen og igjen. Det er vondt og hjerteskjærende å se alle de forferdelige bildene og videoene.

Det kan være naturlig for oss å spørre hvordan vi ville håndtere en slik situasjon her hos oss. Men kanskje vi også blir berørt av tanken: «Godt at det ikke er her hos oss».

Dersom noe alvorlig skjer oss, som en ulykke eller vi rammes av en alvorlig sykdom, kan vi være raske til å spørre: «Hvorfor skjedde det meg, hvorfor akkurat meg?» Vi kan også finne på å spørre: «Hva har jeg gjort galt at det skjer meg?»

Ved å spørre slik befinner vi oss med ett i de samme tankebaner som var fremherskende på Jesu tid. Fariseerne og de skriftlærde kunne finne på å si: «Det er Guds straff! De forulykkede eller syke var syndere, hvis skyld hadde blitt så stor, at Gud slo til og satte en stopper for det» når de hørte om slike ting.

Les mer «Preken: 3. Søndag i fastetiden C»

Preken: Hellige Josef

I dag spiller Josef hovedrollen i evangeliet. Matteus fokuserer på Josefs rolle i frelseshistorien. Hos Lukas står Josef i skyggen, mens hos Matteus leder han den hellige familien. Engelen kommer til ham, ikke til Maria. Når Lukas beretter om engelens komme til Maria, nevner han ikke Josefs reaksjon. Matteus nevner ikke engelens komme til Maria og forteller utelukkende om Josefs reaksjon. Han gjør det fordi han skriver for omvendte jøder. Han vil bevise at alle de gammeltestamentlige profetiene er oppfylt i Kristus. Messias skulle være Davids sønn, han er Davids sønn – sier Matteus – fordi Josef stammer fra Davids ætt. Takket være Josef er den fundamentale profeti om Kristus gått i oppfyllelse.

Da Josef fikk vite at Maria var blitt gravid, må han ha tvilt på henne. Josef vet ingenting om engelens komme og det store som var skjedd henne. «Josef», sier engelen, «vær ikke redd for å føre Maria hjem som din hustru; for det barn hun bærer, er blitt til ved Den Hellige Ånd». Det var det Josef ikke visste og han var redd fordi han ikke visste det.

Les mer «Preken: Hellige Josef»

Preken: 2. Søndag i fastetiden C

Vår tid har mange idealer og ideer. Deriblant forestillinger om hvordan vi skal se ut. Stadig vekk blir vi på en overfladisk måte utsatt for en eller annen form for idealmenneske. Man skal se slik eller slik ut. Mange sliter for å oppnå en angivelig skjønnhet. De bruker operasjoner for å forandre seg til å få drømmefiguren når den ikke passer til idealene. Uten problemer lar de ting bli operert inn i kroppen eller de sprøyter stoffer under huden. Eller de tatoverer seg eller bruker piercing. Alt tegn på manglende selvaksept. Der er ingen grenser for forandringslyst som kan tilfredsstilles i vår tid også utover det nevnte.

I dagens tekster snakkes det også om forandringer, men i betydningen av forvandling. Oppe i fjellet blir Kristus forvandlet foran disiplene, Peter, Johannes og Jakob. Han lyser opp. Hans sannhet blir bokstavelig talt synlig. En sannhet som blir bekreftet av Faderen i himmelen. Kristus er Guds sønn. Han er Gud. Hans legeme stråler ut den han i virkeligheten er.

Les mer «Preken: 2. Søndag i fastetiden C»

Tolv år med pave Frans

I dag er det 12 år siden pave Frans ble valgt til pave. I en artikkel på EWTN Norge, har vi lagt ut en oversikt over viktige punkter i hans tjeneste som Peters etterfølger gjennom disse årene: https://ewtn.no/tolv-ar-med-pave-frans/

Når jeg tenker tilbake i dag på dagen han ble valgt, mens også den spesielle tiden den gangen, minnes jeg en del ting. Tiden var spesiell, fordi pave Benedikt XVI hadde forkynt den 11. februar 2013 for det samlede kardinalskollegium at han ville gå av fra aktiv tjeneste den 28. februar. Det gikk som et sjokk gjennom Kirken; noe slikt hadde ikke skjedd på rundt 700 år. Mange spørsmål dukket opp, meget ble spekulert, sagt eller skrevet. Fra biografiene jeg har lest, forstår jeg at han i 2012 hadde følt seg så svekket, at han trodde at han kun ville leve rundt et års tid etter å ha gått av. Men der tok han feil, han fikk nesten hele ti år som pave emeritus.

Konklavet hvor den 266. paven i Kirkens historie siden Kristus innstiftet vår kirke, skulle velges, ble berammet til den 12. mars 2013. Valget gikk raskt og han ble valgt allerede ved den femte avstemningen den 13. mars.

Les mer «Tolv år med pave Frans»

EWTNs nettsides innhold utvikles

For mange som følger bloggen min, er det nok en kjent sak at jeg også arbeider som åndelig rådgiver for EWTN Norge. Det rådgivende arbeidet er ikke nødvendigvis synlig på nettsiden vår, men skjer i bakgrunnen. Vi er en ansvarlig gruppe som hele tiden vurderer og bestemmer sammen den videre utviklingen av innholdet. Derfor er vår nettsides design, layout og innold per i dag ennå ikke endelig avsluttet. Vårt mål er å gjøre siden stadig mer oversiktlig og lettere å finne frem i.

I dag begynner vi f.eks. en side vi kaller «Nyhetsstudio» som ligger oppe til venstre under det store åpningsbildet: https://ewtn.no/live-blogg-siste-nytt-fra-kirken-og-vatikanet/. Her legger vi inn korte sammendrag av aktuelle nyheter i vår verdensomspennende kirke, ofte med lenker til utførlige tekster fra våre ulike samarbeidspartnere i EWTNs internasjonale organisasjon. Språkene kan være fremmed men om leseren er interessert, kan nettleserne i dag lett oversette artiklenes språk til temmelig godt norsk. En egenskap som blir stadig bedre.

For min del nærmer arbeidet med hverdagenes evangelieforklaringer seg slutten ikke lenge etter påske. Det har da tatt to år og det er nok det største arbeidet jeg noen gang har utført innholdsmessig. Fremover må jeg forsette å beholde oversikten, da en god del innhold flyttes på om det er en høytid, eller at faste, påske, advent begynner på ulike datoer år etter år. Men hovedarbeidet er snart gjennomført. Etter det vil vi nok finne nytt innhold jeg vil kunne tilby.

Vi har allerede ulike podcaster på vår nettside og de samler vi nå på en egen side på samme måte som nyhetssiden under «Katolske podcaster fra EWTN Norge»: https://ewtn.no/katolske-podkaster-fra-ewtn-norge-2/. Her vil vi ennå gjøre noen forandringer for bedre å kunne skjelne raskt de ulike seriene. Mine evangelieforklaringer ligger nå på denne siden.

EWTN Norge håper at stadig flere finner glede og inspirasjon gjennom innholdet vi legger ut og at vi hjelper til en økt forståelse av Den katolske kirken og hennes misjon i vår verden: https://ewtn.no/

Styrtregn i Argentina

Fredag ble byen Bahia Blanca, rundt 600 km sør for Buenos Aires, rammet av mer regn på et døgn, enn det, det normalt ville falle i løpet av et år. Det har ført til store ødeleggelser i byen og jeg har nettopp lest artikler om katatrofen i de to argentinske avisene Clarin og La Nación. Til nå er det funnet 16 omkomne, men noen hundre er fortsatt savnet. Da Argentina når dette skrives ennå ikke er stått opp, er de nyeste artiklene fra i går.

Slike hendelser som dette, som kan skje på ulike steder på jorden, er ofte hendelser som aldri har skjedd før. Dette er en konsekvens av den golbale oppvarmingen, hvor det varmere havet fører til høyere vanninhold i regnskyene. Tydeligvis kan de oppføre seg som svamper med høyt vanninnhold som plutselig blir tømt over et lite område. Skyer er fortsatt en av de store forkningsområdene i klimaforskningen. Slike og andre klimakatastrofer kommer til å opptre oftere og oftere, gjerne på uventede steder.

Den 6. mars kom nyheten fra Copernicus programmet i Europa at årets februar er den tredje varmeste etter 2024 og 2016. Samtidig ble det meldt at av de siste 20 månedene har 19 hatt en global gjennomsnittstemperatur på over 1,5 grader Celsius. Februar 2025 endte på 1,59 grader. Copernicus gjør oppmerksom på at de ulike datasettene i verden, kan ha noen små forskjeller, men tendensen er den samme i alle. Det er for tidlig å mene at vi har kryssset 1,5 grader grensen for godt, men den nærmer seg raskt.

Les mer «Styrtregn i Argentina»

Preken: 1. Søndag i fastetiden C

Vi kan uten å overdrive slå fast at vi i vår tid lever i en fristelsens verden. Aldri har mennesket blitt fristet med så mange forskjellige «ting» vi bare må ha. Enten det er reklamen med sitt messende budskap eller de mange råd om hvordan vi skal se ut eller ikke se ut, være eller ikke være. Ikke overvektig, men sporty, helst ung for bestandig osv. Mange hjelpemidler utvikles for å omforme en selv, ja, medisinske tjenester misbrukes for å forandre kroppen. Det blir til og med trodd at man kan danne en identitet på denne måten.

Men er dette fristelser som preger oss, som vi orienterer oss etter? Dagens Evangelium hvor vi møter Herren i ørkenen, forstår ikke fristelser så overfladisk, men går mye dypere.

Evangeliet går mye dypere fordi det vet at mennesker er mest truet dersom de grunnleggende og iboende ønskene i mennesket ikke blir besvart. Det dreier seg altså ikke om et spontant begjær, men om lengsler, ønsker og håp som er dypt forankret i menneskets hjerte. Ønsker som på ingen måte er like lett å oppfylle som ønsket om et stykke sjokolade. Nei, det er en hunger som er avgjørende for hvordan vårt liv kan lykkes. Jesu fristelser viser det tydelig.

Les mer «Preken: 1. Søndag i fastetiden C»

Gratulerer med Kvinnedagen

På vår nettside i EWTN har vi i dag lagt ut en god artikkel skrevet av Sòlene Tadié: https://ewtn.no/p9802/ Artikkelen ble offentliggjort i vårt National Catholic Register i begynnelsen av oktober i fjor. Den er etter min mening både lesverdig og nødvendig.

Artikkelen gjør oppmerksom på hvor meget viktigere kvinnens rolle var under Kirken og i middelalderen. Det er fra og med renessansen og fremover at kvinnen skyves i bakgrunnen, spesielt etter den franske revolusjonen. Middelalderen var på ingen måte mørk. Begrepet den mørke middelalderen kommer egentlig fra at latinen ble mindre behersket da enn i antikken. Det var det som ble sett på som mørkt, ikke noe annet. Utover dette, var middelalderen nok den lyseste tiden menneskeheten har hatt, særlig 900-1200, spesielt åndelig forstått. Men også ved at da begynte bl.a. universitetsvikrsomheten og vitenskapen. Det er i Kirkens interesse å drive vitenskap. Troen på at alt er skapt av Gud er grunnlaget for den vitenskapelige interessen.

Vår tid er preget av et dypt mørke. Avstanden til Kirken og til Gud, som begynte nettopp i renessansen og fikk høydepunkter både i reformasjonsbevegelsen og under den franske revolusjonen, og som er blitt stadig større og dypere siden, har ført til ødeleggelsene av både mennesket og vår planet, som vi er vitner til i vår tid. Vi har aldri forstått at det vi som mennesker begynte med den industrielle revolusjonen, er uforenlig med planeten som er oss gitt, men også med den menneskelige eksistensen. Vi skulle aldri utvunnet eller tent på et kilo kull, en liter olje eller en kubikkmeter gass. Vår eksistens ble mulig fordi disse CO2 innholdige materialene var bundet i jorden. I stedet slapp vi disse løs.

Når det gjelder menneskene, er mørket å finne i urettferdig fordeling av verdens goder, flukt, krig, undertrykkelse, abort, eutanasi, utlevelse av seksualiteten utenfor ekteskapet; bare for å ha nevnt noe.

Men det er nok beskrivelse av mørket. I dag gratulerer jeg alle med kvinnedagen og det største kvinnene kan gjøre er å finne tilbake til lyset og hjelpe menneskeheten ut av mørket.