Vintreet som gir frukt er et bilde som forbinder dagens evangelium med Det gamle testamentet. Gud plantet selv vintreet Israel. Han forventet seg i sin omsorg for folket at det skulle frembringe en vin av rettferdighet, barmhjertighet og fred. Men det som Gud hadde plantet som edle vinstokker i Israel bar bare besk frukt. Derfor har Faderen, vindyrkeren, plantet et annet vintre i vår verden. Han har sendt sin Sønn, Jesus Kristus. «Ordet (som) ble kjød og har tatt bolig i blant oss», har delt vårt liv, gitt seg sakramentalt i sitt legeme og blod i vårt liv, for å være helt i oss og bli hos oss.
I lignelsen sier Herren ikke at dere er vintreet, men «Jeg er vintreet, dere er grenene». Det betyr: slik som grenene er forbundet med vintreet, slik tilhører dere meg! Men ved at dere tilhører meg, tilhører dere også hverandre. «Bli i min kjærlighet!» Å tilhøre ham betyr at man lever sammen i troen. Det er det dåpen gir oss og grunnlegger i oss. Eukaristien fordyper det og gjør det levende. «Jeg er det sanne vintre, dere er grenene», må egentlig bety: ‘Jeg er dere og dere er jeg’ – en dyp enhet med Herren i hans kirke. «Bli i min kjærlighet» sier han til oss.
Men den som går egne veier uten Herren og som ikke blir i ham blir «kastet bort, som en vissen gren; og de visne grenene blir samlet i en haug og kastet på ilden, hvor de brenner». Vi skal gjøre det vi kan for å bli i Kristus i hans Kirke. Han sier jo at «min Far er vindyrkeren». Han tar kniven og skjærer bort de visne grenene. Han renser dem som bærer frukt slik at de bærer enda mer frukt. Kanskje vi spør oss på livets vei hvorfor vi opplever så meget tungt. Litt er litt kan vi forstå at vintreets herre renser oss for at vi skal bære mer frukt.
Herren fortsetter sin tale: «bli i meg, som jeg i dere. Som vinranken ikke kan bære frukt av seg selv, men bare i forening med vinstokken, slik kan heller ikke dere bære frukt uten å bli i meg … skilt fra meg kan dere ingenting gjøre». Enhver av oss står overfor denne avgjørelsen i livet vårt. Hvor viktig den er, forteller Herren oss: «Den som ikke blir i meg, han kastes bort, som en vissen gren; og de visne grenene blir samlet i en haug og kastet på ilden, hvor de brenner».
Det er tydelige ord som vil hjelpe oss til å forstå hvor alvorlig avgjørelsene vi tar for vårt liv er. Men samtidig er bildet på vintreet et tegn på håp og tillit. Kristus kom selv til verden gjennom sin menneskevordelse for å være vår næringsrike jord. I enhver nød og tørke er han kilden som gir livets vann. Han tar selv all synd, angst og lidelse på seg. Han renser og forvandler oss på en hemmelighetsfull måte til god vin. Vi kan føle oss nedtrykt som under en vinpresse i nødens stund, som druer som blir tråkket ned. Men Kristus kan også forvandle det tunge og nedtrykkede i livet vårt til kjærlighet. Det avgjørende er at vi blir på vintreet, hos Kristus. Verbet bli forekommer mange ganger i teksten fordi det dreier seg om å bli i Kristus.
I vår tid som synes preget av rastløshet og tilfeldigheter, kan mange mennesker miste orienteringen og holdepunkter. Trofasthet, kjærlighet og vennskap blir skjøre og kortvarige. I vår nød kan vi rope med disiplene i Emmaus: «Herre, bli hos oss, fordi det er aften! Det er mørkt rundt oss!» Da gir den oppstandne et sted å være, et sted med lys, med ro og trygghet. Hvor grenene er truet av tørke og å visne, der er Kristus fremtid, liv og håp.
P. Arne Marcos Blogg 