På bakgrunn av det som skjedde i Frankrike i uken som gikk, gjør jeg meg tanker om frihet og ansvar knyttet til Festen for Herrens dåp:

I det Herren stiger opp av vannet, senker Den hellige Ånd seg ned over ham som en due. Ånden er ikke en due, men like målrettet som en due slår Ånden seg ned i Jesus fra Nasaret som Faderen i himmelen bekrefter som sin Sønn. Ånden tar bolig og slår seg til ro i Jesus. Jesus er det nye tempelet, Guds nye nærvær i verden.

Dette nærværet er blitt mulig fordi Sønnen i full frihet lot seg bli menneske. Sønnen handler med en frihet som er preget av det ansvar han har. Han stiller seg til disposisjon til Guds treenige plan om å fullende frelsesverket i verden. Han stiller seg i verden stedfortredende for alle mennesker. I Sønnen finner Gud et menneske som Gud har kjær, et menneske som Gud elsker så høyt at alle mennesker nås av denne kjærligheten. Les mer «Preken: Herrens dåp» →