Dagens evangelium er viktig for oss på grunn av den teologiske betydningen. Evangeliet kretser rundt Kirkens vesen og hennes oppgave etter påsken. Kirken blir i evangeliet fremstilt som et skip og som et fiskefangstprosjekt under ledelsen av Peters mannskap, men også som en rikholdig og fylt not som ikke kan revne.
Både det at fangsten var uten resultat og det at disiplene ikke gjenkjente den oppstandne, er viktig for handlingen. Også her, som i mange av de andre påskefortellingene, synes den oppstandne å være fremmed, helt annerledes.
Ved å bruke tiltalen «barn» viser Jesus til sitt spesielle forhold til fiskerne, noe de ikke legger merke til med en gang. Først når fiskene fyller noten «på den høyre side av båten», til tross for at morgenen allerede hadde begynt å gry, forstår «disippelen som Jesus holdt så meget av» at han som står og venter på stranden bare kan være Jesus. Tegnet er tydelig.
Vi møter to motiver i det noten hales inn: 153 store fisker befinner seg i den og likevel revner den ikke. Tallet 153 i Johannesevangeliet har teologisk betydning. I følge Hieronymus kjente de antikke zoologene 153 fiskearter. Johannes vil med dette tallet uttrykke at alle raser og folk på jorden skal ha plass i Kirkens not. Det vil ikke føre til at Kirkens not revner, heller ikke vil Kirkens enhet revne. Kirkens kraft å samle alle mennesker til en enhet i ett fellesskap, ligger i den oppstandnes Herres vilje og misjon. Det er derfor Gud i sin treenige visdom som Fader, Sønn og Hellig Ånd har skapt Kirken.
Den universelle kirke, Den katolske kirke, uttrykker sin misjonserfaring: I Peters not befinner den nye menneskeheten av jøder og hedninger, frie og slaver, rike og fattige, menn og kvinner seg. Kirken kan bare være én, til tross for all mangfold som kan være blant menneskene. Den behøver ikke være uniform, men den kan ikke deles. Det kan ikke være mer enn et menneskelig fellesskap som er Kirken. Finnes der flere kirker skyldes det menneskelig svikt og ikke Guds vilje.
Kirken er en stor not som er konkret og fysisk, ikke bare åndelig. Men hun er en not som fanger inn en utallig mengde mennesker.
At den oppstandne Herre virker fremmed på disiplene må vi også forstå teologisk: nettopp som Kirkens herre som virker vidunderlig i hennes historie, forblir han den helt andre for Kirken som ikke kan forføyes av hverken Kirken eller hennes ledere. Han forblir Herren som Kirken er viet til.
Den oppstandne inviterer sine egne til måltid. Her står ikke minnet om felles måltider i forgrunnen, men Herrens blivende nærvær i sin Kirke, spesielt i eukaristifeiringen. Den oppstandne er grunnleggeren av Kirkens kjærlighetsfulle fellesskap og hennes ledere.
Herren innsetter Peter som Kirkens første leder. Men Peter med sitt temperament var ikke alltid så enkel. Da han gikk ut på vannet mot Herrens åpne armer, hadde han tvilt og begynt å synke, i Getsemane dro han sverdet og hugg av øret til Malkus, kort tid etter fornektet han Herren tre ganger. Det er på bakgrunn av opplevelsene med Peter at Herren spør om han har ham kjær.
Han blir spurt tre ganger. For Herren er Peters kjærlighet ekstremt viktig. Den er forutsetningen for hans oppdrag. Ved å spørre ham tre ganger, får Peter mulighet til å rette opp de tre gangene han fornektet Herren.
Peter blir bedrøvet over å ha blitt spurt tre ganger. Han mener at Herren bør kjenne ham tross hans feil. Han har Herren kjær, han holder av ham.
Herren har oppnådd det han ønsket. Peter følger ham som Kirkens første overhode og ender sitt liv på korset lik sin herre. Etter hans død har hans etterfølgere fortsatt å være Kirkens ledere helt frem til i dag.
Akkurat nå er Kirken uten Peters etterfølger, paven. Denne uken begynner konklavet og vi ber Den hellige Ånd om å veilede kardinalene til å velge en god og faderlig pave og leder av Kirken, trofast til tradisjonen og klar i læren.
Fiskefangstprosjektet med å samle inn menneskene i Kirkens skip, er ennå ikke avsluttet, ennå er det plass i Kirkens not. Selv om noten har fått skader i århundrenes løp gjennom uenighet og splittelse blant de kristne, er den aldri revnet. Det er bare mulig å forstå gjennom Herrens nærvær og Den hellige Ånds virke, et nærvær og virke som springer ut av Guds treenige kjærlighet.
P. Arne Marcos Blogg 