Evangelisten Johannes skriver det helt tydelig: Johannes Døperens misjon er å vitne. Men ikke vitne om hvem som helst, men om Lyset. «Han var ikke selv Lyset, men han skulle vitne om Lyset». Det skulle han gjøre for «at alle skulle komme til tro ved ham».
Men Lyset, er det en person? Slik det skrives her, ser evangelisten ut til å mene det. Døperen peker mot en annen, en større. En som er lys. Hvordan kan en være lys? Jo, det er bare mulig dersom dette lyset er fra Gud, eller i Gud.
Gud er lysets kilde, et lys som strømmer ut av Treenighetens indre rom. Gud er tre personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Så når Sønnen sier ja til å tre inn i vår virkelighet, kommer Guds lys på en særskilt måte til oss. Lyset Johannes vitner om er Guds Sønn som er blitt menneske. Lyset er en person.
Johannes’ virke fikk mange til å undres på om han kunne være lyset, være Guds Messias. Derfor dro de ut til ham for å vite. Men Johannes Døperen understreker at han hverken er Messias, Elija eller Profeten. Han siterer profeten Jesaja for å beskrive sin rolle: «Jeg er den ‘røsten som roper i ødemarken: Rett veien ut for Herren!’»
Dette får dem som er kommet til ham å spørre hvorfor han i det hele tatt døper. Han gjør det for å rette ut veien for Herren som er så meget større at Johannes ikke ser seg verdig til å bøye seg ned og løse sandalremmen for.
Den større er Guds Sønn, er Jesus fra Nasaret, som er Guds lys kommet til verden. Det er ham Johannes retter ut veien for. Veien rettes ut ved at ujevnheter, motbakker og stener; alt fjernes som er i veien for Herrens komme, nemlig alt det som må omvendes. Det dreier seg om renselsen fra synden som blokkerer for Herrens komme.
Folket forstod dette og strømmet til Jordan for å la seg døpe. Prestene og Levittene forstod det ikke. De var mer opptatt av om Johannes hadde rett til å gjøre det han gjorde. Jesus kommer senere til å bekrefte denne retten og også at Johannes’ rolle er å være forløperen, være den nye Elija.
I den første lesningen fra profeten Jesaja hører vi de messianske egenskapene Jesus har: Herrens Ånd er over ham, han er salvet av Gud, han kommer med gledesbudskap for de fattige, han leger dem som har et sønderknust hjerte, han roper ut frihet for de fangne og frigjøring for dem som er i lenker. Med Jesus begynner en nådens tid fra Herren.
Derfor rydder vi veien for ham, fordi vi vil som Jesaja sier glede og fryde oss i Herren, våre sjeler skal juble i vår Gud. Vi vil la oss bade i lyset som strømmer ut fra Gud gjennom Herren i Kirken, det rom Gud skapte for å belyse oss og tenne i oss kjærlighetens ild ved Den hellige Ånd.
Paulus ser dette og ber oss om ikke å kvele «Åndens inngivelser», men være åpne for Åndens gaver og virke i vårt liv. Ånden gjør det mulig for oss å være glade i Gud, for uansett hva denne verden må kreve av oss eller utsette oss for, Ånden forlater oss aldri. Men det er nødvendig at vi holder oss «borte fra enhver art av ondskap!»
Advent er tiden hvor vi kan rette ut veien for frelsens lys i Herren gjennom personlig forberedelse og omvendelse. Gud er blitt menneske og kaller menneskene som ved dåpen er blitt Guds barn og Jesu Kristi brødre og søstre til å fornye jordens åsyn ved Den hellige Ånds virke slik at lyset kan seire over mørket.
Jesus har sagt: Vi er verdens lys, vi er det i kraft av dåpen, i kraft av sakramentenes indre lys som opprettholder lyset i oss. Den kommende julen er lysets fest hvor vi feirer at Guds lys ble kjød og har delt vår virkelighet med oss i alt, bortsett fra synden. Jesus Kristus, Guds evige og enbårne Sønn som ble menneske, er verdens lys og sanne frelser.