Preken: Første juledag

Johannes gir oss en dyptpløyende teologisk betraktning av Guds Sønns fødsel inn i vår virkelighet. Johannes kan gjøre det, fordi han hvilte sitt hode til Herrens bryst og lyttet til hans hjerte. Denne beskrivelsen viser til at Johannes har fått en dyp innsikt i hvem og hva Herren er som er uovertruffen.

Ord. Ordet er sentralt i enhver kommunikasjon. Men Johannes reflekterer ikke over et hvilket som helst ord eller utrykk. Han snakker om Ordet selv, det som er Guds eget Ord. Det Ordet som er hos Ham, som er Ham; det Ordet ved alt er skapt. Intet Ord er mektigere, mer effektfullt enn Guds Ord, som kunne uttale hele skapelsen. Hele skaperverket kan vi se som Guds kommunikasjon, Guds dialog. Det er så overveldende, det er så stort, det sprenger alle menneskelige forestillinger.

Dette Ordet bestemmer seg for å bli menneske, en skapning blant skapninger. Gud bøyer seg inn i skaperverket fra sin himmel. Han opprettholder ikke avstanden, men kommer oss nær ved å tre inn i vår virkelighet. Ordet kommer oss nær. Det er det endelige Ordet fra Gud. Gud gir sitt endelige svar til verden.

Aldri vil Gud behøve å si noe mer for i sitt menneskevordende Ord er alt blitt sagt. Slik oppfyller Gud ikke bare alle de gammeltestamentlige løfter og lengsler. Nei, Gud overgår dem så de som egentlig skulle kunne lytte til ordet, ikke klarer å ta det imot, men forkastet det.

Dette Ordet, Guds Sønn, ble menneske av kjøtt og blod og slo opp sin bolig blant oss. Lik oss i alt, bortsett fra i synden. Han var uten synd, en vesentlig forskjell fra oss. Synden er menneskets uord eller antiord, det ord som ikke åpner seg for Guds ord, som hindrer Guds kommunikasjon, som ikke blir til svar, men som gjør døv og forstokket. Synden har ødeleggende kraft, enten den er personlig eller kollektiv.

Men Gud ville ikke la det bli ved menneskets uord. Derfor sendte Han i sin kjærlighet Sønnen for å føre oss ut av synden. Ved å ta Ordet opp i oss, kan vi selv bli til ord. Allerede i dåpen mottar vi Ordet som slår sin bolig opp i oss. Dette Ordet virker i oss og vil forvandle oss. En prosess i oss og med oss. Riktignok kan vi som døpte begå synd. Men i Kirken kan vi motta tilgivelsens ord som renser oss og gir oss en ny start.

Jo mer vi åpner oss for Ordets virkelighet i vårt liv, jo mer det får ta bolig i oss, jo mer kan vi selv bli til ord, til svar, til forkynnelse, til vitnesbyrd, til kommunikasjon. Ja, vi kan bli mer menneskelige, virkelige mennesker. Kristus er det fulle og hele mennesket, det menneskelige mennesket. Jo mer vi blir lik Kristus, jo mer blir vi menneske, menneskelig mennesker, jo mer blir vi oss selv. Ønsker vi å finne oss selv, må vi søke Kristus.

Ordet ble kjød. Et kjød som ikke forble bundet til tid og rom, men som gjennom Kristi død og oppstandelse og Kirkens fødsel strømmer ut til alle, alle steder til alle tider i Eukaristien, i Kirken. I kommunionen mottar vi Ordet som er blitt kjød. Det tar bolig i oss og vil forvandle oss til å ligne på seg. Det sender oss ut i verden for å forvandle verden. Ordet kan ikke bli stående ved oss selv, men vil ut, vil deles ut, vil videre.

Julen er Ordets fest, er menneskets fest. Men ikke mennesket skapt i sitt eget bilde, men mennesket slik Gud skapte det i sitt bilde. I Jesus Kristus og kun i Jesus Kristus, får vi tilbake den verdighet vi tapte da Adam forlot paradis, da uordet, antiordet kom inn i verden. La oss ta imot Ordet som ble kjød, la oss næres ved Ham, la oss omvandles av Ham og la oss gå ut å forvandle vår verden. La oss være ord i Guds rike, la oss være kjærlighetens ord, som brer lys og varme.