Berg og fjell spiller en egen rolle i våre hellige skrifter. Det er høyder i landskapet som løfter seg mot himmelen og ble tidligere forstått som berøringspunkter med det guddommelige nærvær.
Eden er oppe på et fjell. Derfra renner det en elv som vanner hagen og som blir til fire elver som renner til fire steder. Så hagen ligger også høyt i denne fremstillingen. Her holder Gud til og her skapes alle levevesen med mennesket i sentrum. Gud og mennesket kan møtes fritt i hagen før syndefallet. Etterpå skjuler Gud sitt nærvær for menneskene bak skyer.
Da Abraham ble satt på prøve av Gud ved å bli bedt om å ofre Isak, gikk han opp i fjellet. Gjennom sin lydighet til Gud bestod Abraham prøven, Isak ble ikke ofret og han fikk løftet fra Gud om etterslektens enorme vekst.
Moses møtte Herren på Sinai fjellet. Her ble den nye pakten og det nye folket etablert. Her mottok Moses budene og loven. Her samtale Moses med Gud flere ganger. Fjellet ble her virkelig et møtested mellom mennesket og Gud.
Byen Jerusalem ble bygget oppe i fjellene hvor tempelet lå øverst, bygget slik at klippen på toppen kom gjennom gulvet i Det aller helligste. Her ble paktens ark satt, Guds trone eller Guds fotskammel.
På Karmelberget skjedde den avgjørende testen mellom Baal prestenes tro og profeten Elias tro på den ene og sanne Gud. Elia seiret ved Guds virke, og Baal prestene ble utryddet. Det var også på toppen av berget at Elia så regnet komme som vætet landet etter den lange tørken. Karmelberget forekommer mange steder i Det gamle Testamentet.
Jesus Kristus trakk seg ofte tilbake fra mengden opp i fjellet for i stillhet å befinne seg i en åpen kommunikasjon i bønn med Faderen i Den hellige Ånd. Et møtested for Treenigheten.
Da Guds Sønn viste sin herlighet for Peter, Jakob og Johannes gikk han opp i fjellet. Der oppe strålte Guds lys gjennom ham og de tre apostlene fikk se Jesu guddommelige sannhet.
Dette er noen av de mange eksempler vi kan finne på berg eller fjells roller i frelseshistorien. Steder hvor menneskene forstod seg nærmere Gud. Også i vår tid er det mange mennesker som føler seg tiltrukket av å bestige fjell, men det er nok sjelden av religiøse grunner.
Karmelberget er et lengre høydedrag, nesten 23 km langt og 8 til 10 km bredt ved Middelhavskysten nord i Israel. Det høyeste punktet er 546 meter. Grunnet beliggenheten er det ofte regn der oppe, så det er en yppig vegetasjon. Navnet Karmel kommer fra det hebraiske Bet-Kerem og betyr «frukthage» eller «fruktbart land».
Kong David innlemmet området i sitt rike rundt 1000 fKr. Meget senere, i korsfarernes tid, slo kristne seg ned på berget. 1150 ble Karmelittordenen grunnlagt på berget, som gav ordenen dens navn, en orden som sprang ut fra eremitt livet. Ordenen fikk navnet «Brødreordenen av den salige jomfru Maria av Karmelberget».
Det er nettopp jomfru Maria av Karmelberget vi feirer i dag og som er Karmelittordenens patronatsfest. Fra korset gav Jesus Johannes til Maria som sønn og Maria til Johannes som mor. Maria tok på seg oppgaven, men hun er ikke bare apostelens mor, men etter hennes legemlige opptagelse i himmelen er hun også Kirkens mor og himmelens dronning som mor til Jesus Kristus den evige konge.
Den dype relasjonen mellom Jesus og Maria, men også mellom Maria og Kirken, er en viktig plattform for kontemplasjon. Teresa av Avilas reform på 1500-tallet førte til et fornyet og fordypet åndelig liv i ordenen og kan i dag sees som den egentlige reformen i Den katolske kirken i den tiden. Å følge hennes vei inn i Den indre borgen gjennom de ulike boliger, er åndelig meget fruktbart og gir en klar retning for Kristi etterfølgelse i Karmelittordenen.
P. Arne Marcos Blogg 