Preken: Første påskedag C

Dagens første lesning fra Apostlenes gjerninger er en vakker oppsummering av evangelienes budskap og troen til den nyfødte Kirken. I denne delen av Peters preken, klippen som Kirken er bygget på, hørte vi en oppsummering av det sentrale innholdet i evangeliene.

Markus evangeliet spiller en spesiell rolle her. Dette har alltid blitt forstått som en gjengivelse av Peters forkynnelse og inneholder Jesu liv fra dåpen hos Johannes Døperen til oppstandelsen. Markus skal ha vært med Peter i Roma i årene 42-45, da Peter grunnla menigheten der. Da Peter vendte tilbake til Jerusalem, ønsket de romerske kristne å ha en tekst basert på Peters forkynnelse, noe Markus oppfylte med sitt evangelium. Vi kan ikke utelukke at Lukas hadde Markus blant tekstene han hadde samlet og lest før han skrev sitt evangelium og Apostlenes gjerninger.

I prekenen som er referert her, tar Peter opp apostlenes møter med den oppstandne Herre. I Gunnes’ oversettelse står det bare at de satt til bords med ham etter oppstandelsen. Men i originalspråket står det at apostlene spiste og drakk med ham. Det er ikke en uvesentlig forskjell, fordi det peker på noe sentralt ved den oppstandenes virkelighet. Han satt ikke bare sammen med dem, men han spiste og drakk med dem.

Hos Lukas hadde Jesus under det siste måltidet sagt at han ikke kom til å spise og drikke igjen før Guds rikes komme (sml. Luk 22,16 og 18). Men etter oppstandelsen (Luk 24,41-43) og frem til hans himmelfart, spiste Jesus flere ganger med apostlene. Det må bety at med oppstandelsen er Guds rike allerede kommet.

Vi kan tolke disse måltidene som primært eukaristiske måltid: måltid med den oppstandne Herre.

Når vi går til kommunion i messen, spiser og drikker vi med Herren etter at han er oppstanden. Men vi spiser og drikker ikke hva som helst, men Kristi Legeme og Blod. Å delta i eukaristien er forkynnelsen av at Guds rike er kommet på jorden. Dette Guds rike er manifestert i den ene, hellige, katolske og apostoliske kirken. Kirken, til tross for de mange synderne i henne, er det livreddende garnet kastet ut av fiskernes etterfølgere, for å trekke menneskene inn i det evige livet.

Det er det oppstandelsen har muliggjort og dermed forandret verdens virkelighet for alltid. Ikke bare overvant oppstandelsen døden, men åpnet også det evige livet som en mulighet for menneskene.

Når vi mottar Kirsti Legeme og Blod, brød og vin som er forvandlet til denne andre realiteten, er det bare mulig fra oppstandelsens virkelighet. Ved at Den hellige Ånd kalles ned over brødet og vinen i messen, skjer forvandlingen av brødet og vinen til Kristi Legeme og Blod når presten gjentar Kristi ord over gavene. Dette er i sannhet troens mysterium.

Under kommunionen tar vi denne næringen til vår egen oppstandelse inn i oss og blir forenet på en dyp og inderlig måte med den oppstandne Herre. Ikke bare dør og oppstår vi med Kristus i dåpen, vi næres av oppstandelsens mat og drikke på vår vei gjennom livet. Vi er ikke overlatt til oss selv, men tatt inn i en større enhet med Gud som Fader, Sønn og Hellig Ånd.

Det er det vi feirer i dag, det er det vi jubler over når vi roper ut at Herren er i sannhet oppstanden! Oppstandelsen er den nye virkeligheten Gud har satt inn i verden, gjennom Sønnens lydighet til Faderen i Ånden. En virkelighet som vi er tatt inn i allerede ved dåpen. Vår tro på oppstandelsen, det sentrale ved vårt liv som kristne og i Kristi etterfølgelse, er det største som tenkes kan og som overgår alle menneskelige forestillinger om Guds virke og kjærlighet.