Tolv år med pave Frans

I dag er det 12 år siden pave Frans ble valgt til pave. I en artikkel på EWTN Norge, har vi lagt ut en oversikt over viktige punkter i hans tjeneste som Peters etterfølger gjennom disse årene: https://ewtn.no/tolv-ar-med-pave-frans/

Når jeg tenker tilbake i dag på dagen han ble valgt, mens også den spesielle tiden den gangen, minnes jeg en del ting. Tiden var spesiell, fordi pave Benedikt XVI hadde forkynt den 11. februar 2013 for det samlede kardinalskollegium at han ville gå av fra aktiv tjeneste den 28. februar. Det gikk som et sjokk gjennom Kirken; noe slikt hadde ikke skjedd på rundt 700 år. Mange spørsmål dukket opp, meget ble spekulert, sagt eller skrevet. Fra biografiene jeg har lest, forstår jeg at han i 2012 hadde følt seg så svekket, at han trodde at han kun ville leve rundt et års tid etter å ha gått av. Men der tok han feil, han fikk nesten hele ti år som pave emeritus.

Konklavet hvor den 266. paven i Kirkens historie siden Kristus innstiftet vår kirke, skulle velges, ble berammet til den 12. mars 2013. Valget gikk raskt og han ble valgt allerede ved den femte avstemningen den 13. mars.

Akkurat den samme aftenen, hadde jeg undervisning for konvertitter i St. Olav Domkirke i Oslo. Nå husker jeg ikke lenger hvor mange som var tilstede, men jeg hadde med min bærbare computer og hadde koblet den opp til livebilder fra Vatikanet. Kurset var etter aftenmessen, så vi begynte vel rundt 18.45. Temaet skulle selvfølgelig være paver og pavevalg.

Men ikke lenge etter at undervisningen var begynt, begynte det å ryke fra konklavets skorsten. Klokken var litt over 19.00. Vi fikk nesten sjokk da fargen på røken fort ble hvit. Jeg hadde nettopp fortalt om røkens betydning, så det var en nesten surrealistisk situasjon. Nå begynte vi å undres hvem som vel kunne være valgt. Selv hadde jeg allerede ved valget av pave Benedikt i 2005 tenkt at den neste paven kunne komme fra Latin-Amerika, så jeg var særdeles spent. Nå bestemte vi oss for å uansett vente til offentliggjøringen fra balkongen over inngangspartiet i St. Peterskirken. Mine alumner var også meget spente.

Det varte og rakk, lenger enn vanlig. Men så åpnet forhenget seg og kardinal Jean-Louis Tauran forkynte det glade budskap om at kardinal Jorge Mario Bergoglio var blitt valgt og hadde tatt navnet Frans. Siden jeg hadde bodd i Buenos Aires visste jeg med en gang hvem han var, selv om jeg aldri hadde møtt ham. Ordenen var på den tiden i bispedømmet Morón, en av sufraganbispedømmene til erkebispesetet i Buenos Aires, så vi hadde vår egen lokale biskop. Men mange av kommentatorene ante ingenting om ham og det tok tid før man fikk faktaene på plass. Selv om jeg hadde tenkt på muligheten av en latin-amerikaner, var ikke han i min tanke.

Valget førte til mange ulike reaksjoner og det har ført med seg noen forandringer på ulike områder i Kirken. Men det er temaer jeg vil komme tilbake til ved en senere anledning. I dag takker vi Gud for vår pave Frans, samtidig som vi ber for hans helse og tjeneste for Kirken.