Døperen Johannes forstår at han er forløperen for en som er «mektigere» enn ham. Her brukes samme adjektiv som brukes om Guds makt. Den som kommer etter Johannes er Gud som er blitt menneske. Jesus fra Nasaret er Guds Sønn.
Johannes døper med vann, mens Jesus, Guds Sønn, kommer til å døpe «i Hellig Ånd». Johannes forstår forskjellen og økningen i dåpens betydning mellom hans egen og Sønnens.
Evangelisten Markus beskriver så at Jesus kom og los seg døpe. Guds Sønn behøvde selvfølgelig ingen omvendelse da det i ham ikke finnes noen synd. Men som medlem av et folk som begår synd, lar han seg døpe i solidaritet, også med menneskeheten som helhet. Samtidig bekrefter han Johannes Døperen som forløperen ved å la seg døpe av ham.
I det Jesus stiger opp av vannet i Jordan etter å ha blitt døpt med hel neddykking, ser han «himlene åpne seg og Ånden senke seg ned over ham som en due, mens det lød en røst fra himmelen: ‘Du er min sønn, som jeg har kjær, du har all min yndest'». Himlene åpner seg, det er svak oversettelse, da det egentlig burde stå himlene revnet. Skillet mellom himmel og jord blir fjernet, Gud griper inn i vår virkelighet. Det samme verbet «revne» brukes også når forhenget i templet revnes «i to, fra øverst til nederst» (Mark 15,38) når Jesus dør på korset. Ved det er forsoningen mellom himmel og jord som begynte ved dåpen fullendt.
Samtidig ser Sønnen Treenigheten bekreftet når Ånden senker seg ned over ham og Faderens røst lyder. De som var til stede fikk det ikke med seg, men Sønnens undervsining av apostelene gjør det mulig for oss som lytter til eller leser evangeliet å få med oss åpenbaringen av Guds treenige natur. Alt det Sønnen kommer til å forkynne og gjøre fremover, bekrefter denne virkeligheten.
Kirken får i oppdrag av Sønnen å gå ut og døpe alle mennesker i Faderens, Sønnen og Den hellige Ånds navn (Matt 28,19). Kirken døper de troende «i Hellig Ånd». I dåpen tar Den hellige Ånd bolig i personen som døpes, et nærvær som bekreftes og styrkes i fermingens sakrament. Det betyr at Den hellige Ånd, en av de tre personene i den ene Gud, er slik at Ånden kan være iboende millioner og atter millioner døpte mennesker. Samtidig er Ånden slik at hver gang Kirken feirer eukaristi blir brød og vin forvandlet til Kristi Legeme og Blod, gjør Ånden det mulig. Samtidig er Sønnens oppstandene natur slik at hans legeme og blod aldri tar slutt men strømmer ut i Kirken gjennom eukaristiens sakrament. Ånden virker også i de andre sakramentene i Kirken.
Når vi feirer Herrens dåp, bør vi minnes at vi selv er døpt og ved det tatt inn i en ny virkelighet som er Guds egen. For i dåpen døde vi og oppstod med Kristus. Vårt liv som kristne er et kall til å leve i samsvar med denne nye virkeligheten vi tilhører.
P. Arne Marcos Blogg 