Preken: Første juledag

Dagens andre lesning fra Hebreerbrevet sier noe helt sentralt for oss som feirer jul: «Nå, …, har (Gud) talt til oss gjennom Sønnen». Brevet tenker på samme måte som evangelisten Johannes når forfatteren av brevet skriver om Sønnen at han er «innsatt som arving til alle ting, og ved hvem (Gud) også har skapt verden».

Faderen har skapt verden ved Sønnen, eller som Johannes skriver: «Alt ble skapt ved ham; uten ham er intet skapt». Hva er det som sies oss?

Johannes beskriver Sønnen som Ordet, et ord som er hos Gud og som er Gud. Ord, logos på gresk, er språk, er kommunikasjon. Ord sies. Er skaperverket i sin helhet et språk da det er blitt til ved Guds Ord? Ja, det vil jeg som teolog mene.

Vi tror på Gud som treenig, fordi Gud har åpenbart seg slik. Det er én Gud i tre personer, Fader, Sønn og Hellig Ånd. Gud er før all skapelse, er evig og vil være evig etter at all skapelse er forgått. Alt som er skapt eksisterer ved Gud, ved Guds Ord.

Kun en treenig Gud kan skape. Dette fordi Gud i seg selv har et indre liv mellom personene. Alt som kjennetegner liv: forhold, kommunikasjon, kjærlighet og forståelse må være i en uendelig fullkommenhet mellom Guds tre personer i deres enhet. Det er ut av dette indre perfekte rommet at skaperverket ved Ordet er blitt til. Et skaperverk som fortsatt mer enn overgår vår forstand.

Må vi ikke lese skaperverket som et språk? Er ikke skaperverket et utsagn om Gud? For hvor enn meget vi forsker og finner ut, fortsetter det å overgå alt vi kan forestille oss.

Kan det ikke være Guds klokhet og kjennskap til menneskene at Gud har satt oss inn i et så uoverskuelig univers, enten vi tenker makrokosmos eller mikrokosmos. Vil vi noen gang kunne forstå det helt og fullt?

Men som om dette ikke er nok, velger den uendelig store Gud å krysse grensen mellom sin virkelighet og vår virkelighet ved at det samme Ordet som alt er blitt skapt ved, «ble menneske av kjøtt og blod».

Sønnen kom ikke til oss ferdig som menneske fra Guds himmel, men lot seg føde inn i verden gjennom graviditeten i sin mors liv, slik enhver av oss kommer inn i verden. Ved Den hellige Ånds virke og kraft fra det høye som senket seg over Maria, ble Sønnen unnfanget i hennes skjød. Gud har gjennom Sønnens menneskevordelse erfart i seg selv hvordan det er å bli menneske og være menneske. Guds Sønn ble helt og fullt menneske som enhver av oss er menneske, likt oss i alt, unntatt i synden.

Sønnen er kommet fra Faderen til oss, for å åpne veien for oss til Faderen. En helt ufattelig tanke: Gud ble menneske for å føre menneskene til Gud. Gud steg ned for å løfte menneskene opp til seg. Det er det som er jul, det er det vi feirer. Guds ydmyke ubegripelighet, Guds uendelige kjærlighet som også overgår vår forstand. Ja, som er et sant mysterium.

Julekrybbene vi stiller opp, hjelper oss til å se denne ydmykheten som rammer inn Sønnens fødsel, juletreet peker mot det levende og livgivende som Guds skaperverk er, lysene viser veien til verdens lys gjennom mørket, dekorasjonene understreker gleden over festen, maten nærer og styrker oss, samværet og gavene lar oss dele gleden over Herrens fødsel og beriker våre liv. Vi kan i sannhet ønske hverandre en velsignet god jul!