Josefs forestilling om et kommende familieliv med sin utkårede Maria ble uventet forandret gjennom Guds inngripen i Marias liv. Josef opplever derfor ikke noe normalt familieliv i den første fasen av deres ekteskap. Det som skjer må være vanskelig å forstå for ham: Marias svangerskap, Jesu fødsel, engelens budskap, de vise menns besøk. Og nå flukten til Egypt.
Historien til Josef, Maria og Jesus som familie er vevd inn i Israels historie. Det er som om denne historien gjentar seg i Maria, Josefs og Jesu liv. I begge tilfellene leder nøden til Egypt, men derfra fører Gud ut igjen for å åpenbare frelsen for folket. Denne frelseshensikten får nå et konkret ansikt. Gud blir menneske, født av en kvinne, han deler livet i et menneskelig fellesskap, han knytter sin vei til Maria og Josefs livsfellesskap.
La oss se nærmere på Josefs rolle. Også denne gangen er han i forgrunnen. Det er usedvanlig og påfallende, for ellers er det nokså stille om ham i evangeliene. Heller ikke i dagens evangelium er det overlevert noe personlig ord fra ham. Intet av det han må ha sagt er gjengitt. Men det han gjør, er vesentlig.
Josef handler beredt. Han er ikke bare den stille som holder ut. Nei, han går inn for det som henger sammen med Marias liv og dermed også med det som har med hans eget liv å gjøre. Han holder seg ikke tilbake for å trekke seg. Han sender ikke Maria bort, fordi han ikke begriper det som skjer med henne. Nei, lik Maria føler han at Gud spør ham. Gud viser seg på en ubegripelig måte i deres liv.
Maria og Josef finner frem på hver deres måte til en felles holdning overfor Gud. Begge synes det er vanskelig i første omgang å akseptere det nye livet som Den Hellige Ånd har virket. Denne Guds Ånd gjør livet deres vanskelig. Men å leve er å kunne åpne seg for det nye. Maria og Josef er åpne for de overraskelsene som Gud bringer inn i deres liv.
De overspiller ikke med en blind lydighet det de ikke forstår. De stiller sine spørsmål, legger ikke skjul på det som virker gåtefullt. Deres vei er preget av tro. Uten denne troen hadde de ikke holdt ut.
I Maria og Josef finner vi en tro lik Abrahams, som hadde håpet på Guds løfte mot alt håp. Selv i den mest utfordrende situasjonen i hans liv, da han ble bedt om å ofre Isak, bevarte han håpet på Gud og viste en dyp lydighet til Guds vilje. Med det vant han tilbake Isak.
Maria og Josef tar imot et nytt liv, hvis betydning bare kan tros. Gud gav dem ikke med en gang full innsikt i den guddommelige plans mysterium. Gud dispenserte dem ikke fra tro og håp. De må søke og finne sin vei.
I denne familien er det ikke en som bestemmer alt. Maria og Josef har vært sitt kall. Josef erkjenner sitt i Maria og Maria erkjenner sitt i Josef. Hver på sin måte har de følt at Gud har sagt ja til dem og det samme gjelder for den andre. De velger å holde sammen og å følge Guds plan for dem. Denne troen, denne trofastheten overfor hverandre, som de lever, men også overfor Gud, kan vi ta med oss som en viktig inspirasjon for vårt eget liv, vår egen vei. Ved å åpne oss for Gud i vårt liv, kan vi kanskje også oppleve overraskelser, forandringer, veier som fører oss til noe annet og ukjent. Går vi vår vei gjennom livet i tillit til Gud, kan nytt oppstå og skje. Vi kan oppdage nye rikdommer og fylde i det åndelige livet.
P. Arne Marcos Blogg 