Preken: Korsets opphøyelse

«Så høyt elsket Gud verden, at han gav sin enbårne Sønn til pris», hørte vi nettopp i evangeliet. Det handler ikke bare om Jesu offer av livet på korset; gaven det er snakk om her er Guds Sønns inkarnasjon i Jesus fra Nasaret. Det er et uttrykk for Guds kjærlighet til oss mennesker. I Guds enbårne Sønn ga Gud oss ​​også den jordiske, menneskelige Jesus, den Jesus som delte 30 år av menneskelivet med oss ​​for å få en størst mulig nærhet til oss mennesker.

Guds overveldende kjærlighet til oss mennesker er det grunnleggende budskapet i dagens evangelium. Født av en menneskelig kvinne, Maria, levde Guds Sønn i mange år diskret som en tømmermannssønn i Nasaret. Først da døperen Johannes reiste rundt som en omreisende predikant, forkynte omvendelse og døpte mennesker i Jordan, tok Jesu liv en ny retning. Han ble døpt av Johannes i Jordans vann. I dåpen blir hans oppdrag bekreftet gjennom hans himmelske Fars stemme. Guds Ånd fører ham til å følge i Johannes’ fotspor og profetene før ham. Mange mennesker blir dypt berørt av hans ord og mirakler, og etter å ha møtt ham, forandrer de livene sine fundamentalt. Hver dag slutter flere seg til hans etterfølgere og reiser med ham gjennom landet.

Mens noen er entusiastiske over hans frigjørende tolkning av fedrenes tro, vokser også antallet som fundamentalt avviser den.

Som et helt menneske opplever han alle sidene av den menneskelige eksistensen. Det er dype utvekslinger med troende og rørende mellommenneskelige møter, så vel som all grusomheten mennesker kan påføre hverandre, inkludert den smertefulle maktesløsheten ved å være forsvarsløst utsatt for ondskap.

Han opplever glede og lykke så vel som latterliggjøring, ondskap, intriger, hat, vold, fordømmelse og overgrep, og som når sitt høydepunkt i hans dom til døden på korset som en oppvigler.

Han holder ut alle disse omveltningene i sitt menneskeliv ved å tillitsfullt legge dem i sin himmelske Fars hender i bønn. Han stoler på Faderen til sin dødstime. Med ordene «i dine hender overgir jeg min ånd», dør han.

Hans død på korset markerer slutten på hans liv i denne virkeligheten, men ikke slutten på hans liv. Begrensningene i den menneskelige eksistensen forvandles til den guddommelige eksistensens grenseløshet. Han går inn i en ny dimensjon av livet. Som han lovet forbryteren ved sin side, skal de begge gå inn i paradiset samme dag.

Korset, som det laveste stedet i den menneskelige eksistensen, blir åpningen til paradiset – ikke bare for Herren selv, men for alle som følger hans vei. Gjennom ham blir korset et tegn på frelse for alle som tror på Gud. Den opphøyde Kristus åpner døren til evig liv for oss alle.

Det er vanskelig å sette ord på dette mysteriet i vår tro. Språket vårt når sine grenser her. Men døden på korset er et faktum, som samtidig fører til et nytt liv gjennom oppstandelsens herlighet. Derfor kan vi alle se opp på korset i håp om frelse. Gjennom korsets mørke bilde kan vi skue lyset fra Guds kjærlighet som ønsker å lede oss til Faderens evige rike.