Kvinnen ved Jakobs brønn kommer for å hente vann, noe helt hverdagslig den gang. Hun møter Jesus og i henne vekkes lengselen etter det livgivende vannet, etter det vannet, som ikke bare stiller hverdagens tørst, men som gir svar på hjertets spørsmål og lengsler.
Møtet med Jesus åpner for henne dybden i hennes liv. Hun oppdager at mennesket ikke kan gi seg selv frelsen, men at frelsen tilbys mennesket. Kvinnen står foran oppfyllelsen og svaret på sin lengsel. I Jesus Kristus blir hun og også vi møtt av frelsen og svaret på vår tørst etter liv. Kristus selv er Guds gave for oss. Men det er opp til enhver av oss å være mottagelig, om vi legger merke til ham og lar vår tørst og sult stilles av ham.
Men hvordan gjøres det? Hvordan kan vi møte Kristus i hverdagen? Det er spørsmålet om vår tid for ham, hvor besinner vi oss på det vi opplever, det som skjer i vår hverdag. Å se og å lytte til hverdagens hendelser er et første skritt for å oppdage ham. Bare i løpet av en ganske alminnelig hverdag kan meget bli annerledes enn det vi forestilte oss og forventet oss. Det er virkeligheten i livet vårt. Og det er kun i denne virkeligheten som Kristus kommer oss i møte i.
Å lære og å oppdage at det som skjer i hverdagen alltid kan ha noe med Kristi kall til oss å gjøre, er et første skritt på veien for å komme på sporet av Kristus. Kristus er oss ikke nærmere når alt går slik vi ønsker oss. Nei, det er når det går annerledes at vi står overfor utfordringen å skulle kunne komme videre i den tro at Kristus er med oss.
Vi får tro at han vil at vi skal regne med ham og mestre situasjonen med hans hjelp. Det å alltid tro på at han ikke er likegyldig overfor det som skjer oss, men går med oss i livets utfordringer er det som fører oss nærmere ham og kan hjelpe oss å likedannes med ham.
Den som setter seg ved en kilde kan øse vann. Når setter vi oss til kilden i vårt liv som kristne, nemlig Kristus? Når tar vi oss tid til ham og hans ord? Når tenker vi igjennom livet vårt på bakgrunn av Det glade Budskapet?
Der hvor vi tar imot Guds gave, der hvor vi åpner oss for møtene med Kristus, der får livet vårt en ny kvalitet, en ny dybde. Da kan vi leve i håpet om at han gir oss å drikke i vår hverdag, særlig når den er grå og dyster. Dette håpet inviterer oss til å være åpen for ham, å regne med ham i hverdagen og ta imot hans tilbud.
Hvor vi søker møtet med ham i hverdagen der frigjøres vi fra våre fastlåste forestillinger, der kan vi regne med det Nye i livet vårt. Vi kan stole på at han leder oss med Ånden selv om vi ikke kan gripe ham med våre hender.
Kvinnen ved Jakobs brønn oppdaget den som er verdens frelser. Dette glade budskapet måtte hun bringe videre. Ut fra hennes ord oppdaget andre dybden i hennes liv. Kvinnen ved Jakobs brønn støtte på livets kilde midt i hverdagen. Fordi hun ble ved kilden, kunne hun selv gi det vannet videre som gir liv.
P. Arne Marcos Blogg 