Oppdatering klima

Det er nok etterhvert blitt kjent at jeg følger en god del vitenskapelige forskningssteder på nettet for å følge med utviklingen på ulike områder som har med miljø og klima å gjøre. Nå har dataene for 2024 blitt offentliggjort for et par uker siden. Oversikten for fjoråret er hentet fra EUs Copernicus program: https://climate.copernicus.eu/

2024 ble det første året hvor den globale gjennomsnittstemperaturen lå høyere enn 1,5 grader over før-industriell temperatur. Den ble på 1,6 grader. 2023 var det forrige rekordåret. Men 2024 ble tydelig varmere. De ti aller varmeste årene etter at målingene i det hele tatt begynte, har vært de ti siste årene. Trenden er hele tiden tydelig på at det går mot en stadig varmere verden. Bildet under viser en årlig oversikt fra og med 1967:

Gjennomsnittstemperaturen globalt ligger allerede rundt en grad over sekstitallets temperatur, den gangen jeg var barn. Hovedgrunnen for stigningen av temperaturen, er og forblir CO₂-utslippet fra kull, olje og gass. Selv om det er flere komponenter i utslippene som også har en varmende påvirkning. Men per i dag har klimaforskerne ennå ikke helt forstått hva som har skjedd med temperaturen de siste to årene. Både hav- og lufttemperatur steg mer enn forventet.

I dag tok jeg ut de nyeste oppføringene fra Copernicus på disse to temperaturmålingene. De er å finne her: https://pulse.climate.copernicus.eu/.

Først hav hvor det første bildet viser hele årsløpet. Vi ser at det nye året 2025 så langt er det nest varmeste i global havtemperatur. I kurven er 2024 oransje og 2023 gul. Det er tydelig at fra og med ute i mars 2023, har temperaturen nesten hele veien befunnet seg i nye områder:

Et utsnitt av denne grafen for årest første uker. Hele spennet mellom laveste og høyeste bare spenner over litt mer enn en grad Celsius. Men det betyr meget for effekten. Spesielt når vi husker på at havet dekker en langt større del av planetens overflate enn landmassene (her i kurvene for havet dreier det seg om temperaturen mellom 60 grader sør og 60 grader nord):

Men dersom vi nå ser på temperaturen over land, kan vi se at vi befinner oss i den varmeste januar noensinne målt globalt. Her er de laveste kurvene fra rundt 1940. Så vi ligger i dag nesten to grader over den gangen. Men grafen viser også hvordan temperaturen svinger gjennom året og gjennom månedene. Også her er oransje 2024, gult 2023:

Ser vi så på et nærbilde av de siste ukene, ser vi tydeligere at januar temperaturen er høyere globalt enn noen gang siden temperaturmålingene startet. I denne grafen er 1940 markert i blått. 1940 er det tidligste året i denne grafen:

Alle kurvene har 1991-2020 gjennomsnittet som den stiplede grå kurven.Her ser vi bedre at den 25. januar i år, som er på 13,29 grader. I 1940 var temperaturen den 25. januar på 11,34 grader. Så en tydelig økning de siste 85 årene.

Hos Copernicus finner vi videre en annen kurve som viser veksten i varmen siden 1850:

Her er 1850 utgangspunktet. Vi ser at på slutten av 1800-tallet og et stykke utover 1900-tallet, sanke temperaturen noe. Men allerede i mellomkrigstiden kom en første økning, mens etter 1950-tallet begynner en langt mer markant stigning. Den sorte linjen viser en utjevnet kurve, mens de blå og råd fargene viser den faktiske temperaturen i forhold til den utjevnede kurven. Trenden er meget synlig i denne kurven.

At 2024 krysset 1,5 grader linjen, betyr ikke at hvert år fremover vil ligge høyere. Men sannsynligheten for det øker hele tiden. Når vi har fått ti år sammenhengende over 1,5 grader, vil klimaforskningen fastslå at vi ligger over «Parisavtalen fra 2015″s 1,5 grader mål. Jeg tror det ikke er lenge igjen før vi får et slikt tiår.