Flere ganger bruker Herren ordet «herlighet» i sin bønn til Faderen. Det er en herlighet, en glans som har sin kilde i Gud selv.
Herligheten strømmer ut fra Gud og blir til Guds utstråling i verden. Bibelen beskriver Gud som lys. Og hva annet kan lys gjøre enn nettopp å stråle, å lyse. Kristus sier: «Jeg er verdens lys». Gud stråler det lyseste lys i ham. Men også gjennom oss troende stråler Gud i verden; Kristus har nemlig sagt: «Dere er verdens lys». Overalt hvor dette lyset stråler blir Gud herliggjort.
Det er derfor også opp til oss om det skal bli lysere i denne verden, om menneskene i sin åndelige nød og sjelelige belastninger skal få orientering, impulser og håp. Kristus sier til sin Far: «Jeg har fullført det verk du gav meg å gjøre». På korset hadde han utropt i sitt jubelrop: «Det er fullbrakt».
Og nå, da hans verk er fullbrakt ber han for oss: «Nå er jeg ikke lenger i verden, men de er i verden». Vi er i verden. Og derfor er det opp til oss å være Guds levende utstråling i verden, altså at vi herliggjør Gud. Vi gjør det ved å anerkjenne Ham som vår høyeste Herre som er gitt all makt i himmelen og på jorden.
Vår tro på Gud skal ikke å føre til at vi trekker oss stadig mer bort fra verden, men tvertimot at vi lar oss sende inn i verden for der å vitne om den levende Guds nærvær.
Vi kristne skal være verdens håp. Det er bare mulig hvis vi lever i verden. Men vi skal ikke være av verden, verdslige. For det håpet som vi skal være for verden, mottar vi ikke fra verden, men fra Gud, som har skapt verden og frelst den og som vil fullende den.
Verden trenger vårt håp, håpet på at Gud er verdens fremtid. Spesielt der hvor mange ikke finner noen mening med livet. Vi er verdens håp hvis menneskene kan lese av vår adferd at vi tror på Kristi forkynnelse, at vi tror at det endelige målet ikke er å finne i denne verden, men hos Gud. Det er ingen som er unntatt eller unnskyld fra oppgaven å gjøre vårt beste i våre omgivelser, der hvor vi er satt i livet. Det gjelder i familien, blant venner, blant kolleger. Uansett hvem vi møter, har vi mulighet til å la Guds herlighet skinne igjennom.
Vi tror nemlig at mennesket i bunn og grunn er godt. Det er Guds skapning og Han tar bolig i oss ved dåpen. Han styrker oss med sitt nærvær og kommer til oss i sakramentene. Det som ofte skjer er at vi dekker over den godes lys i oss ved vår synd. Enhver synd, stor eller liten, hindrer dette lyset i skinne. Derfor er det meningsfylt og nødvendig å motarbeide synden i vårt liv. Nettopp til det er det vi mottar Guds nådegaver i Kirken. Synden gjør oss umenneskelige fordi den fjerner oss fra Gud og dermed fra hverandre, men også fra oss selv. Vi skal ta mål i Kristus som virkelige er det menneskelige mennesket, for han er den menneskevordene Guds Sønn. Kristus var uten synd og kaller oss til den samme tilstand.
«Timen er kommet», sier Kristus i evangeliet. Det er ingen grunn til å vente. Vi kan alltid ta opp utfordringen i det å forbedre oss med en gang. Derved herliggjør vi Gud og oppfyller vårt kristne kall.
P. Arne Marcos Blogg 