For oss mennesker kan det å ta avskjed være tungt. Særlig når vi må ta avskjed fra mennesker vi er glad i. Den som drar, drar til noe nytt; den som blir igjen opplever å bli forlatt, og opplever kanskje en følelse av tomhet.
Kristus tar avskjed med disiplene for å gå til Faderen. Han lar dem tilbake. De må nå klare seg uten ham. De frykter nok å skulle miste meningen og innholdet i livet. Kristus hadde formidlet dem noe som gav dem en indre tilfredsstillelse og lykke: den levende Guds nærvær: «Den som har sett meg, har sett Faderen» (Joh 14,9).
Kristus går bort – hvilket tap for disiplene. Kanskje ble de overmannet av angst. Herren føler det. Derfor sier han: «Jeg vil be min Far, så han skal gi dere en annen Talsmann, som skal være hos dere for alltid … Jeg lar dere ikke farløse tilbake. Jeg kommer til dere igjen». Kristus er hos Faderen. Han vil at hans frelsesverk skal føres videre. Men det er bare mulig hvis fellesskapet av dem som følger ham, ikke overlates til seg selv, men får ordentlig hjelp; eller rettere sagt: en handlekraftig hjelper. Herren kaller ham en annen Talsmann, Sannhetens Ånd.
Derfor er Kristi avskjed med sine disipler annerledes enn når vi tar avskjed med hverandre. For Kristus som drar, er fra Faderen på en ny måte hos dem, som han har forlatt. Disiplene opplever ikke å være forlatt med en indre tomhet. Nei, de merker i seg hans liv, hans Ånd, ham selv.
Etter himmelfarten følger pinsen. Guds komme i Den Hellige Ånd. En ny tidsepoke begynner hvor Kristus ikke lenger er bundet til tid og rom, som da han virket på jorden. Nå er han til alle tider nærværende på alle steder: «Jeg er med dere alle dager, frem til verdens ende.»
I Kristi avskjed begynner en ny tilværelse: mennesker hvor Gud lever i det indre, både i den enkelte og i Kirken som helhet. Det som virkelig er ment med dette er et mysterium, som aldri kan fattes helt med menneskelige tanker og ord.
Mennesket kan ikke forstås ut fra seg selv, autonomt. Det er seg selv et spørsmål som det ikke kan svare på selv. Det kan finne frem til en forståelse og et svar dersom det tenker seg fra Gud. Ved å virkeliggjøre likheten med Guds bilde vil mennesket være seg selv og samtidig slik som Gud har skapt det: som hans avbilde.
Det betyr at mennesket ikke får sperre seg inne i seg selv, men skal være åpen for det, som er mulig fra oven, fra Gud.
Det som er mulig fra Gud blir muliggjort gjennom Kristi avskjedsgave: Den Hellige Ånd. Den Hellige Ånd løfter mennesket ut over seg selv, slik at det kan erfare Gud og være seg Hans kjærlighet bevisst. Den Hellige Ånd guddommeliggjør mennesket og virkeliggjør at Gud er alt i alle. Den Hellige Ånd skal hjelpe oss med å forstå troens mysterium på en dypere måte. Den Hellige Ånd er Gud som går ut av seg selv, Guds overstrømmende kjærlighet og nåde.
Ved Den Hellige Ånd blir vi i Gud og Gud blir i oss, selv om Kristus har tatt avskjed. Ved Kristi nye måte å være hos oss på, får vi på en ny måte åpenhet for Gud og for menneskene. Livet kan begynne på nytt.
P. Arne Marcos Blogg 