De to disiplene som er på vei til Emmaus får oppleve å gå sammen med Herren. Men underlig nok kjenner de ham ikke igjen. Dette er noe vi møter i de forskjellige beretningene om Herrens oppstandelse. Han er der, men han blir ikke kjent igjen med en gang. Dette gir oss en klar pekepinn om at han er forandret gjennom oppstandelsens herlighet. Likevel fremstilles den oppstandene Herren av Lukas i de samme tjenestene som den jordiske Jesus: han underviser dem, spiser med dem, åpner deres øyne for sannheten.
I ordene «vi hadde håpet» møter vi hos de to disiplene den fortvilelse og rådløshet som hadde overveldet dem og mange av disiplene etter Kristi død på korset. Det interessante er at de to ser i Kristus en profet, men ikke Herren. Troen på Jesus Kristus som Herren og Frelseren som overvant døden skulle komme litt senere i de to disiplene, nemlig i det øyeblikket da Herren brøt brødet. Mens de var på vei, hadde de ennå ikke oppnådd den riktige forståelsen av Kristus.
Mens Kristus ennå ikke var gjenkjent av de to, lot han som om han ville gå videre. Men disiplene var allerede blitt så interesserte og nysgjerrige at de ber ham om å bli. Dette «Bli hos oss» er et uttrykk for åpenbaringens virkning i de to som åpner deres hjerte for mer tro. De søker etter mer, de er nesten kommet frem til svaret.
Da Herren brøt brødet ble disiplenes hjerter og øyne endelig åpnet. Nå forstod de på et dypere plan hva det var som ble dem åpenbart. At Kristus ble usynlig ved det tidspunktet svekket ikke deres tro men understreket at brødsbrytelsen er det sted hvor Herren møtes, selv om han ikke sees.
På veien hadde Herren lagt ut for dem hva Skriften forteller om ham, helt fra Mosebøkene og gjennom alle profetene. Da øynene deres ble åpnet, mintes de at de hadde følt det som en brann i hjertene da Herren forklarte Skriftene.
For oss er Emmaus-historien en kilde for håp. Lik de to på veien, vil vi kanskje også få møte mennesker på livets vei som åpner våre øyne for sannheten. I Kirken ledsages vi av Herren når hun legger ut Skriften for oss. Kjenner vi en brann i vårt hjerte når vi lytter til Kirkens utlegning?
I Kirken møter vi Herren helt konkret i kommunionen. Kjenner vi Ham igjen i det brutte brødet? Vi kan be ham å «Bli hos oss», i våre hjerter og våre sinn, slik at vi vet oss ledsaget av ham på vår vei gjennom livet.
«Salig den som tror, uten å se», sa Herren til Thomas. Vi tror, uten å se, at Kristus er den oppstandene Herre som skjenker oss det samme evig livet han selv lever. Vi lytter til hans ord og mottar hans legeme, vi kjenner ham igjen i det vi bryter brødet.
P. Arne Marcos Blogg 