Kvinnen ved Jakobs brønn kommer for å hente vann, noe helt hverdagslig den gang. Hun møter Jesus og i henne vekkes lengselen etter det livgivende vannet, etter det vannet, som ikke bare stiller hverdagens tørst, men som gir svar på hjertets spørsmål og lengsler.
Møtet med Jesus åpner for henne dybden i hennes liv. Hun oppdager at mennesket ikke kan gi seg selv frelsen, men at frelsen tilbys mennesket. Kvinnen står foran oppfyllelsen og svaret på sin lengsel. I Jesus Kristus blir hun og også vi møtt av frelsen og svaret på vår tørst etter liv. Kristus selv er Guds gave for oss. Men det er opp til enhver av oss å være mottagelig, om jeg legger merke til ham og lar min tørst og sult stilles av ham.
Men hvordan gjøres det? Hvordan kan jeg møte Kristus i hverdagen? Det er spørsmålet om min tid for ham, hvor besinner jeg meg på det jeg opplever, det som skjer i min hverdag. Å se og å lytte til hverdagens hendelser er et første skritt for å oppdage ham. Bare i løpet av en ganske alminnelig hverdag kan meget bli annerledes enn det jeg forestilte meg og forventet meg. Det er virkeligheten i livet mitt. Og det er kun i denne virkeligheten som Kristus kommer meg i møte i.
Å lære og å oppdage at det som skjer i hverdagen alltid kan ha noe med Kristi kall til meg å gjøre, er et første skritt på veien for å komme på sporet av Kristus. Kristus er meg ikke nærmere når alt går slik jeg ønsker meg. Nei, det er når det går annerledes at jeg står overfor utfordringen å skulle kunne komme videre i den tro at Kristus er med meg. Jeg får tro at han vil at jeg skal regne med ham og mestre situasjonen med hans hjelp. Det å alltid tro på at han ikke er likegyldig overfor det som skjer meg men går med meg i livets utfordringer er det som fører meg nærmere ham og kan hjelpe meg og likedannes med ham.
Den som setter seg ved en kilde kan øse vann. Når setter jeg meg til kilden i mitt liv som kristen, nemlig Kristus? Når tar jeg meg tid til ham og hans ord? Når tenker jeg igjennom livet mitt på bakgrunn av Det glade Budskapet?
Der hvor jeg tar imot Guds gave, der hvor jeg åpner meg for møtene med Kristus, der får livet mitt en ny kvalitet, en ny dybde. Da kan jeg leve i håpet om at han gir meg å drikke i min hverdag, særlig når den er grå og dyster. Dette håpet inviterer meg til å være åpen for ham, å regne med ham i hverdagen og ta imot hans tilbud.
Hvor jeg søker møtet med ham i hverdagen der frigjøres jeg fra mine fastlåste forestillinger, der kan jeg regne med det Nye i livet mitt. Jeg kan stole på at han leder meg med Ånden selv om jeg ikke kan gripe ham med mine hender.
Kvinnen ved Jakobs brønn oppdaget den som er verdens frelser. Dette glade budskapet måtte hun bringe videre. Ut fra hennes ord oppdaget andre dybden i hennes liv.
Kvinnen ved Jakobs brønn støtte på livets kilde midt i hverdagen. Fordi hun ble ved kilden, kunne hun selv gi det vannet videre som gir liv.
P. Arne Marcos Blogg 