Dagens evangelium handler om å forbinde to viktige søyler i det kristne livet: det å lytte og det å handle. «Enhver som lytter til hva jeg sier, og handler i samsvar med det, han kan lignes med en klok mann ….».
Men lytter man uten å handle blir huset tatt av flommen og bryter sammen. Da nytter det ikke å si «herre, herre» fordi døren vil forbli lukket. Eller dersom man handler uten å ha lyttet, handler man etter eget forgodtbefinnende og følger ikke det som er Guds plan.
I bakgrunnen møter vi i disse tankene spennet som vi finner mellom de to grunnfigurene i troen, Marta og Maria, som vi kjenner fra en annen sammenheng. Den som ikke er beredt til å lytte til Jesu ord lik Maria, blir kritisert som en Marta for sin aktivisme. Det får ikke finnes noen kristen handling uten at der først har funnet sted en kontemplasjon, en fordypning i Herrens vilje.
Den første lesningen tar opp nettopp denne læren. Israel vil bli velsignet dersom «dere adlyder budene fra Herren deres Gud». Og her menes alle budene, så det er ikke nok å bare lytte litt til noe av det som sies, for deretter å handle med en gang. Nei, meningen med å adlyde alle budene, er å forstå helheten i Guds budskap og vilje for så å handle deretter.
Hva er så dette budskapet? I den andre lesningen forteller Paulus det når han skriver om Guds fullendte Ord, om korset, påsken og pinsen. Kristus er det hele og fullstendige Ordet som det skal lyttes til dersom vi virkelig ønsker å forstå hva Gud vil si oss. For å forstå det, må vi fremfor alt ta imot Guds frie nåde som Kristus har vunnet for oss med sitt forsoningsverk og beseglet med sitt blod. Det finnes ingen annen vei for å bli rettferdiggjort overfor Gud. Kristus er denne veien som Gud har gitt oss å gå.
Den som lytter, men ikke handler, bygger på sand, nemlig på seg selv eller noe annet forgjengelig. Den som gjør det man har hørt hos Gud, bygger på fjellgrunn, det vil si på Gud som gjentatte ganger blir kalt for klippen i Davidssalmene. Det er fjellgrunnen, klippen, som er som et usynlig fundament som beskytter huset mot å falle sammen.
I den nye pakten kan også Kristus, Guds menneskevordene Ord, bli kalt for klippen. Han er Kirkens hjørnesten, mens Kirkens grunnsten er Peter, klippen.
Gud-Kristus-Peter har det til felles å være klippe som står i mot skybruddet. Den som bygger sitt liv på en slik klippe, står trygt og har intet å frykte hvor sterk enn livets stormer måtte vise seg å være.
Onsdag er askeonsdag, inngangen til fastetidens nåde. Vi kalles til å søke Herren og lytte til ham. La oss ta tid til å være Maria og sitte ved Herrens føtter og lytte til ham og gi oss tid til å forstå hva han vil vi skal gjøre før vi handler. La oss søke fjellgrunnen, klippen, som vi bygger vårt livs hus på.
P. Arne Marcos Blogg 