Bergprekenen er en preken som vil lære oss å utvikle de riktige holdninger til livets vesentlige sider. Det er holdninger som danner grunnlaget for et liv i Kristi etterfølgelse. Et liv som vil føre oss stadig dypere inn i Guds rike og som vil gjøre oss til gode borgere av dette riket. Holdningene Kristus lærer oss skal vi legge til grunn for våre handlinger.
Vi skal ikke gjengjelde vold med vold. Vold blir forstått i videste forstand. Å slå igjen, eller å ta igjen, er ikke riktig. Vi skal faktisk gi avkall på enhver rettslig sanksjon. Vi skal gi avkall på enhver form for gjengjeldelse ikke bare den fysiske volden.
Vi vet alle hvor lett det kan være å bli fornærmet, skuffet eller såret. Kanskje vi begynner å tenke på en straffe- eller hevnreaksjon. Spesielt hvis det virkelig er begått urett mot oss. Mange stygge tanker kan dukke opp i oss og begynne å koke. Også imot dette vender Kristus seg i sin preken.
Men han sier ikke dette for å gjøre det vanskeligere for oss. Nei, han vil lære oss og omgås våre tanker og holdninger på en mer bevisst måte. Dukker disse opp, bør vi ikke fortrenge dem, men registrere hva som skjer, prøve å vende om og så søke Herren om hjelp til å mestre situasjonen som brygger seg opp. Kristus ønsker virkelig at vi skal være oss bevisste om hvem vi er og hva som skjer. Da har vi også en mulighet til å komme videre.
Nå er det viktig å understreke at Kristus slett ikke er for en ren passiv reaksjon på urettferdigheter og vold. Vi skal lære oss å møte vår motstander med en annen holdning enn den vi blir møtt med. Dette er selvfølgelig vanskelig. Men forsøker vi det og det lykkes, yter vi et bidrag til Guds rikes utbredelse. Kristus ønsker at vi bidrar til å bryte ned voldens onde sirkel.
Det er tydelig at Kristus vil få oss til å bevege grenser, ja til å gå over dem hvis det er nødvendig. Han sier videre at det ikke er noe stort å bare elske de som man blir elsket av. Nei, vår kjærlighet skal gå så langt at vi til og med blir istand til å elske våre fiender, fiender i enhver forstand.
Dette gjelder også når Kristus ikke ser det som noe spesielt å bare hilse sine landsmenn. Kristent fellesskap betyr at man også går inn for å få kontakt med de som man ikke har så meget kontakt med. Og bare omgås sine likemenn fører ikke nødvendigvis videre i livet. For oss i vår menighet er dette meget aktuelt. Vi er samlet fra alle verdens kontinenter med mange forskjellige kulturer og erfaringer. Er ikke dette en ufattelig rikdom? Vi kan både få lære meget av hverandre og har samtidig mulighet til å gi meget til hverandre. Vår omgang med hverandre, både på tvers av nasjonalitetene og også ellers kan bli et positivt vitnesbyrd for våre omgivelser.
Hvor langt vi kommer er ikke det viktigste og hvem skal kunne si når målet er nådd? Nei, det viktigste er at vi igjen og igjen setter oss i bevegelse, prøver på nytt. Faller vi, så reiser vi oss opp igjen og forsøker igjen. Og samtidig bør vi be om Kristi nærvær og styrke ved Den Hellige Ånd. Med hans hjelp kan vi klar å bli lydige overfor Kristi nye bud som er Guds rikes bud. Vi kan bli like fullkomne i vår jordiske og menneskelige sfære, som Gud er fullkommen i sin himmelske sfære.
P. Arne Marcos Blogg 