Når vi lytter til bergprekenen kan vi kanskje bli skremte. Kravene Jesus stiller kan virke meget høye og harde. Det kan være vanskelig nok for oss til enhver tid å etterleve de ti bud fra Det gamle Testamentet. I dag kunne vi få en følelse av at Herren skjerper disse nesten til det umulige.
At vi ikke skal slå ihjel er nokså lett å innse og det er vel de færreste av oss som noen gang gjør det. Men nå har vi fått høre at vi ikke en gang skal få være sinte eller få gi uttrykk for forargelse eller skuffelse. Hvordan skal vi få til det? Å ikke bryte ekteskapet er også klart for de fleste av oss, men hvem kjenner ikke til tanker som kan utløses i oss av en annen person? Ikke en gang det skal kunne gå an.
Vi skal ikke bare styre våre handlinger men også våre tanker. Alle vet jo hvor vanskelig det er å beherske tankene. Det kunne være fristende å spørre om Jesus virkelig vil gjøre alt vanskeligere og strengere for oss, ja i og for seg enda mer uoppnåelig.
Nei, det er neppe det Jesus vil. Han vil ikke tynge oss med flere bud og forskrifter. Men han vil gjøre det helt klart for oss hva alt egentlig må dreie seg om i våre liv. Det dreier seg nettopp ikke om å forholde seg rent overfladisk til noen lover og å følge dem til punkt og prikke. Det dreier seg meget mer om våre holdninger og innstillinger som vil legger til grunn for våre handlinger og ord.
Et drap begynner ikke der hvor man allerede trekker kniven. I tankene har man kanskje vært en morder i forveien. Nei, allerede vonde og hatefulle ord, eller visse typer latter, kan såre, ja, virke drepende for en annen, kan begrense den andres muligheter til å utfolde sitt eget liv.
Først når vi gjør det mulig for at den andre kan utfolde og leve sitt eget liv er vi på vei til å virkeliggjøre det Kristus vil. Tenker vi slik sier det seg selv at vi ikke bare kan utøse vår vrede over en annen eller legge vedkommende for hat.
Når Herren sier «at enhver som ser på en annens hustru med begjær, han er allerede i sitt hjerte en ekteskapsbryter» betyr det, at vi ikke en gang i tankene får lov til å ville trenge inn i to menneskers livsfellesskap. Når han sier: «dere skal overhodet ikke sverge», da dreier det seg ikke om å la være å bruke visse uttrykk men å møte en annen så ærlig og oppriktig at det ikke er nødvendig å bruke noen ed.
For Jesus dreier det seg om oss mennesker, om vårt liv, vårt livsfellesskap, vår glede, vår kjærlighet. Det er dette også budene dreier seg om. Budene vil ikke være et regelverk som nøyaktig kan fortelle oss når vi har gjort for lite eller gjort nok.
De vil og skal være en orientering som viser en vei hvor vi kan prøve oss selv, om det vi vil og ønsker i våre hjerter og tanker er det som gavner de andre og oss. Det sanne fellesskap som er samlet rundt Herren er ikke det som kun overholder budene, men det fellesskap hvor alle forsøker å se og respektere den andre som en annen og omgås den andre i Kristi ånd med Hans øyne og hjerte.
P. Arne Marcos Blogg 