Advent inviterer oss til å ta oss tid til å reflektere over vårt eget liv. Vi kjenner oss og vet at ikke alt står like bra til hos oss. Ofte vet vi innerst inne hva vi burde arbeide med hos oss selv. Kanskje har vi et hemmelig ønske om virkelig å vende om helt en gang.
Johannes Døperen formante sitt folk klart og tydelig til omvendelse. Han hadde nok et annet bilde av Messias, frelseren, enn den Jesus da faktisk viste seg å være. Men de hadde begge det til felles at de oppfordret menneskene til å vende om for himmelenes rike er nær. Og med Kristus er himmelenes rike brudt inn i vår verden, men ikke slik som Jesaja beskrev det.
Vi vet ikke hvorfor himmelenes rike ikke kom helt til gjennombrudd i Kristus og hvorfor vi fortsatt må vente på dens fullkomne gjennombrudd. Hvor flott ville det ikke vært om vi kunne opplevd at ulven bor sammen med lammet og at leoparden legger seg hos kjeet. Er ikke det vakre bilder fulle av håp? Eller når kalven og ungløven kan beite slik sammen at selv en smågutt kunne gjete dem? Og man ville ikke gjøre noe ondt lenger og det begås ingen forbrytelser. Hvor meget ville ikke vår verden trenge en slik tilstand?
Denne tilstanden er riktignok et ideal, men som vil bli virkelighet under Guds fremtidige herredømme. Dypt forankret fiendskap, splittelse og vold som vi stadig kan oppleve menneskene i mellom, vil vike for et kommende fredsrike med et broderlig samvær. Kampen utløst gjennom egosistiske instinkter og kampen om tilværelsen vil ta slutt og også det vergeløse mennesket vil kunne leve uten frykt. Denne forvandlingen vil skje fordi hele landet vil innstille seg med ånd og hjerte på Guds vilje – det er det Jesaja mener med Gudserkjennelse.
At verden ser helt anderledes ut viser oss at vår gudserkjennelse forsatt er svært ufullstendig. Det betyr at mange mennesker og kanskje vi selv ennå ikke har innstilt oss tilstrekkelig med ånd og hjerte på Guds vilje. Vi lever ikke som Han virkelig er hos oss, selv om hans nærvær er usynlig. Ville ikke mange av de vakre bildene på det messianske riket være mulig dersom vi virkelig åpnet oss for Gud og Hans vilje?
Advent er tiden for atter en gang å bestemme seg for det gode, for kjærligheten, for freden, for fellesskapet, for hverandre og for Gud.
P. Arne Marcos Blogg 