Ser vi oss rundt i vår verden av idag, er det ikke vanskelig å oppdage det aktuelle i Kristi ord i dagens evangelium. Hva evangelisten overleverer oss fra den gangen kunne like godt være en beskrivelse av vår egen tid. Daglig hører vi i nyhetene om forskjellige kriger og uroligheter, et folk reiser seg mot et annet folk, der finnes voldsomme jordskjelv, naturkatastrofer, mange steder hungersnød og sykdommer. Det skjer mange forferdelige ting. Nærmer tidenes ende seg?
Til det vil jeg svare både ja og nei. Ja, fordi vi som kristne alltid skal leve som om vi venter en snarlig slutt på denne jorden og Kristi gjenkomst. Nei, fordi ingen, heller ikke Sønnen, kjenner timen, kun Faderen. Det finnes ingen mulighet å regne seg frem til et tidspunkt, heller ikke ved hjelp av Bibelen.
Evangeliet beskriver ikke en eller annen fjern fremtid, som kunne være vår nåtid. Nei, det er en beskrivelse av vår verden som alltid har gyldighet og som er vedvarende. Også den gang kunne menneskene erfare alle disse situasjonene. Det ville altså være galt å forstå disse apokalyptiske beskrivelsene, i likhet med de andre vi finner i Bibelen, som en forutsigelse av vår tid og så gi seg til å regne ut tidspunktet for jordens ende. Likevel dukker det stadig opp mennesker og grupper som mener å vite dét, som ikke en gang Guds Sønn visste.
Nei, som troende kristne forstår vi det anderledes. Verden er slik den er, eller slik den er blitt til ved oss mennesker. Hvorfor det er slik er ikke temaet idag, men svaret er å finne i læren om den opprinnelige synden, i menneskets overtredelse av Guds bud. Vi mennesker vil ikke klare å skape et menneskelaget paradis her på jorden, selv om det er vårt oppdrag som kristne å gjøre vårt beste for at Guds vilje og plan for vår verden blir synlig.
Det som er avgjørende for oss er troen på at Gud har satt frelsen inn i denne verden ved sin Sønns hengivelse. Etter Kristi død og oppstandelse er verden prinsipelt frelst. I det ytre har intet forandret seg med Kristus, men i det indre. Verden er ikke den samme før og etter Kristus. Etter Hans død og oppstandelse er Guds rike brutt frem i vår verden. Det er opp til oss å gjøre denne indre virkligheten og sannheten synlig gjennom vår person, våre ord, vår adferd, vår holdning og våre handlinger. Men, fullstendig synlig og mulig å erfare for alle blir Guds rike først når Sønnen kommer igjen.
Vi lever nå altså i tiden mellom et allerede og et ennå ikke. Guds rike er allerede her, men bare synlig i troen, usynlig for øyet. Det er ennå ikke synlig, slik det vil være ved Kristi gjenkomst.
Vi kristne behøver ikke være redde for jordens og tidenes ende. Vi håper på en ny jord, som vil overgå alt det gode som vi noen gang kommer til å oppleve her.
Der vil det ikke være noen forfølgelse i motsetning til her. Her kan vi få problemer hvis vi lever vår tro på en konsekvent måte og ikke tilpasser den det politisk korrekte som vårt samfunn er så ødelagt av. Vi lever i et samfunn som er bygget på en dyp forakt for mennesket og som ikke vil tåle kristendom eller religion.
Så møter vi som kristne en manglende forståelse fra våre omgivelser, ja endog hat, skal vi vite dersom vi holder ut, vinner vi det evige livet i den nye verden.
P. Arne Marcos Blogg 