Bjørvika – et sted med fremtid?

I dagens Aftenposten er der et bilde som viser hvordan Bjørvikas utvikling er tenkt. Det ser jo flott ut, skjønt det vekker en del spørsmål hos meg.

Et område som kan diskuteres er selvfølgelig arkitekturen. Mens den nye operaen er noe helt spesielt og kan gi assosiasjoner til isfjell og norsk natur, er den såkalte «barcode«-byggemassen helt intetsigende og tom. Den har ingenting med Oslo eller Norge å gjøre. Dessuten er den fullstendig blottet for skjønnhet og mening. Den sperrer sikten mot og fra byen.

Om alt det nye som er planlagt vil gjøre dette bedre og virkelig gi Bjørvika et preg som gjør det gjenkjennelig som en del av Oslo, er vel heller tvilsomt. Men egentlig er ikke arkitekturen det sentrale spørsmålet for Bjørvika.

Mitt hovedspørsmål er i hvilken grad utbyggerne har tatt hensyn til den forventede havstigning i tiårene som kommer. I dag er den globale havstigning mer eller mindre lik Norges landhevning, men snart vil havet stige raskere enn denne. Hva vil det bety for utbygningen av Bjørvika? Hvorfor utvider man byen i vannet når vi har så fantastisk meget plass på høyere nivåer? Selvfølgelig kan ikke forskningen si nøyaktig hvor meget havet vil stige i dette århundret, men anslagene beveger seg fra 70 centimeter til 5 meter, med langt større økning i århundrene som kommer. Er dette påtenkt i planleggingen? Eller bygges det hele ut for et par tiårs varighet?

En ting er selvfølgelig at moderne konstruksjoner som de vi ser i Bjørvika sjelden varer mer enn 30-40 år, i hvertfall dersom man tar i betraktning av hvor mange av de relativt nye høyhus i Oslo er blitt pusset opp de senere år. Mange av disse har ikke hatt en alder over 40 år. Så antageligvis regner byen med at alt er i ruiner ved midten av århundret likevel, så havstigningen vil ikke spille noen spesiell rolle.Men det er jo trist for alle som tror de invisterer i noe verdifullt der.

I det nye statsbudsjettet tas ikke klimasituasjonen alvorlig. Ei heller nye globale klimaavtaler er å forvente i den nærmeste fremtiden. Men det forandrer selvfølgelig ikke virkeligheten som menneskeheten er blitt advart om i snart 50 år.  Den 17. november 1965 ble faren ved økt CO2 utslipp fremlagt den amerikanske presidentet Lyndon B. Johnson i rapporten «Restoring the Quality of our Enviroment«. Selvfølgelig har den ennå ikke før til noen fornuftig handling for å redusere CO2-utslippet.

Utifra alt det jeg har lest om temaet de siste 25 år, vil jeg tillate meg å mene at menneskeheten bør redusere det globale CO2-utslippet til rundt 10-15 % av dagens nivå innen utgangen av det inneværende tiåret. Det vil si at all CO2-basert transport må opphøre, all CO2-basert industriproduksjon må opphøre, all CO2-basert energifremstilling over hele planeten må opphøre. Jo lenger unna en slik reduksjon vi ender opp med i dette tiåret, jo verre vil konsekvensene ikke bare for den menneskelige sivilisasjonen bli, men for mange andre av planetens levevesen.

I en ny rapport som James Hansen gav ut den 1.oktober i år med tittelen «How Warm Was This Summer?«, skriver han bl.a.: «Was global warming the cause of the 2010 heat wave in Moscow, the 2003 heat wave in Europe, the all-time record high temperatures reached in many Asian nations in 2010, the incredible Pakistan flood in 2010? The standard scientist answer is «you cannot blame a specific weather/climate event on global warming.» That answer, to the public, translates as «no».

However, if the question were posed as «would these events have occurred if atmospheric carbon dioxide had remained at its pre-industrial level of 280 ppm?», an appropriate answer in that case is «almost certainly not.» That answer, to the public, translates as «yes», i.e., humans probably bear a responsibility for the extreme event.»

Dette mener jeg er en utmerket måte å understreke alvoret i situasjonen på. Jeg skulle ønske at de ansvarlige politikere og myndigheter endelig vil ta alvoret innover seg. Det vil ha som konsekvens at vi må godta store forandringer da en annen vei ikke finnes.

Er Bjørvika et sted med fremtid … jeg tror det ikke … hvis man da ikke demmer opp Oslofjorden ved Håøya og lager et slusesystem på Drøbaksiden … vi har sikkert råd til det.