Når vi hører om de to søstrene Marta og Maria, kan det være at vi på en måte føler mer sympati for Marta selv om vi kanskje beundrer Maria. Jesus og hans disipler må jo bevertes og det å være gjestfri er en meget fin egenskap. Vi kan finne mange grunner for å unnskylde Marta. Kanskje er vi også slik. Også vi befatter oss med meget som vi synes er viktig. Ofte holder vi på uten å unne oss en ordentlig pust i bakken. Ihvertfall merker jeg det i min oppgave. Og da kan dagens evangelium virke som en brodd. Kanskje er vi også litt misunnelige på Maria, fordi vi ikke unner oss tid nok til å lytte.
Dette er ikke kun vårt problem. Dagens samfunn med alle kravene som stilles både i yrke og privatliv gjør at det er vanskelig å komme til ro. Samtidig utsettes vi for et konsumpress og druknes i informasjoner. Hvordan skal vi kunne samle oss og besinne oss? I grunnen fordriver vi tiden, istedet for å ha den og nyte den.
I den situasjonen hører vi Jesu advarsel: ved å holde på uten pauser, kan du forsømme det vesentlige. Det vesentlige kan du nemlig ikke lage selv. Du må la det bli gitt til deg. Derfor må du ha tid og en indre oppmerksomhet, tid til å høre etter og til å tenke, et åpent hjerte.
Dette evangeliet får vi høre i ferien. I vårt moderne samfunn betyr ferie: avslapning for å være i form til å ta fatt på arbeidet igjen. Det er sikkert nødvendig, men ikke nok. Ofte er vi i ferien også en slags Marta: tilbakelagte kilometere, flyreisens lengde, nådde fjelltopper, besøkte kirker, alt, uten å bli stille: vi kan ikke få nok. Vi løper ifra oss selv. Ferien blir like hektisk som hverdagen. Derfor kan det lønne seg å høre i dagens evangelium en innbydelse til å lære av Maria.
Men her må man passe seg. Tanken er ikke at man skal leve som Marta hele året igjennom og bare være som Maria i ferien. Så enkelt kan man ikke dele inn livet. Maria må også få plass i resten av året. Det dreier seg ikke bare om det å sitte og å høre på, slik Maria gjør det. Nei, det dreier seg om å utvikle en følelse for hva som er viktig akkurat nå, hva som er nødvendig. Maria var helt våken og benyttet seg av øyeblikkets mulighet. Denne sjansen ville hun sikkert ikke få igjen. Derfor ville hun ikke la den gå fra seg.
I den første lesningen viser Abraham en lignende holdning som Maria. Han var likeså våken og benyttet seg også av øyeblikkets mulighet da Herren kom til ham. Riktignok tar han også på seg Martas rolle og sørger for Herren, men han blir stående hos dem mens de spiser. Han er hos Herren. Det gjør ham mottagelig for løftet om at han skal få en sønn.
Hva vi kan lære av disse to tekstene, er at Kristus ikke forventer seg en pauseløs aktivitet som om vi kunne klare alt! Vi trenger tider til å høre og å tenke etter, både for å kunne være bedre mennesker og bedre kristne. I disse tidene kan vi møte den eneste vi virkelig trenger å møte for å komme nærmere Ham som fører oss og som vil at vi skal gå med Ham. Derfor får vi ikke la Maria i oss komme til kort og bare la Marta dominere. Marta har sin plass, men får ikke ta overhånd. Både Maria og Marta må kunne få leve i oss, for at vi skal bli helere mennesker og kristne.
P. Arne Marcos Blogg 