Sentralt i denne søndagens tekster står Jesus Kristus selv. Hvem er han? Han har allerede sagt mange gode og viktige ting, han har helbredet mange og drevet ut demoner. Men forstår folk virkelig hvem han er? Etter å ha tilbragt en tid i bønn, bestemmer han seg for å forhøre seg hos disiplene om hvem folk tror han er. Han får forskjellige svar som viser at folk har forstått meget. Men de har likevel ikke det riktige svaret.
Disiplene da? Har de forstått hvem han er? På vegne av dem alle sier Peter at han er Guds Kristus, Guds salvede. Det er det riktige svaret. Disiplene har forstått riktig hvem han virkelig er. Han er Messias, Guds Sønn, Frelseren.
Men det får ikke disiplene fortelle videre. Kristi messianitet er nemlig knyttet til hans lidelse, død og oppstandelse. Før det er skjedd, vil det være umulig for folk å forstå helt og fullt hvem han er. Kristus er Messias slik Gud vil ham og ikke slik han forventes å være. Derfor vil de ikke før oppstandelsen kunne forstå at Jesus virkelig er Kristus. Bare disiplene som er med ham får vite dette. Oppstandelsen er dét som overgår all menneskelig håp og forventning. Den viser oss at Messias er langt mektigere enn antatt og at Gud i Jesus Kristus har oppfylt og overgått alle løfter som var gitt.
Herren forteller videre hva det kreves av disiplene og dem han samler i sin etterfølgelse. Enhver må være beredt til å gi avkall på sitt eget og ta hver dag opp sitt kors og følge ham. Denne etterfølgelsen krever en helhet, som gjør at den kallede må velge å gi sitt liv for himmelen fremfor for verden.
Paulus understreker for oss at i Kristus er det ikke lenger spørsmål om noen menneskelige inndelinger, fordi vi alle er ett i ham. Kristus gjør oss til en ny menneskehet som har til kall å forvandle verden og fornye den. Målestokken for fornyelsen er Herren selv, av ham skal vi lære å kjenne Guds vilje.
Det å være kristen er å leve i spenningsfeltet mellom denne verden og himmelen. Og det slik at himmelen inspirerer til jordisk innsats. En kristen skal leve i verden, men ikke av verden. Den kristnes innsats i verden må være å forvandle den til stadig mer å likne den himmel den kristne er på vei til. Den kristne får ikke leve i verden som i et himmelens venteværelse. Tvertimot er løftet om himmelen grunnen som den kristne kan løfte opp sitt kors på og følge Herren. All herværende møye og slit kan bæres når vi får vandre gjennom livet med løftet blikk.
P. Arne Marcos Blogg 