Sist helg fikk jeg være med en delegasjon fra Norges Kristne Råd til i Frankrike. Allerede midt på syttitallet fikk jeg høre om stedet, men jeg hadde aldri vært der før nå. Det ble en meget positiv erfaring og et kjærkomment avbrekk fra mediestormen som feide over vår lille katolske kirke i Norge.
Det er flere dimensjoner som er interessante ved Taizé og som gjør det til et spesielt sted i vår verden og som kan tolkes som Den hellige Ånds verk.
Den første dimensjonen er det faktum at klosteret er økumenisk som samler brødre fra flere kirkesamfunn og som har funnet frem til en form som i dag fungerer på en overbevisende måte og som sikkert når så langt som det i dag er mulig å nå økumenisk.
Den andre dimensjonen, som nok er viktigere enn de fleste vil forstå, og det er at det er en ekte leggrunnleggelse. Ordenslivets begynnelse i den antikke tiden var først og fremst en legbevegelse. Først meget senere ble den klerikalisert av Kirken, i det minste i Oksident. Taizé teller rundt 100 brødre, hvoran kun 4 er prester. Dette viser til et meget sunt klosterliv og burde være et forbilde for fremtidig klosterliv i vesten. Av de 100 brødrene lever rundt 40 på andre steder i andre land, fortrinnsvis blant de fattige.
Den tredje dimensjonen er det dype kallet de føler for ungdommen. Taizé er kalt til å åpne ungdommen for bønnelivet og søke Gud. Bønnestundene i kirken har en form som vil åpne ungdommen for lovprisning og bønn til Gud. Innføringer i Bibelen og workshops er videre elementer for å hjelpe ungdommen å fordype troen og finne til Gud.
Den fjerde dimensjonen er internasjonaliteten. Både brødrene og ungdommen som kommer til Taizé, stammer fra mange av verdens land. Her høres mange språk og liturgien gjenspeiler dette ved å inneholde forskjellige språk. Noe er flere oversettelser av den samme tekst eller ord, annet forekommer bare på et av de mange språl som brukes.
Den femte dimensjonen er musikken som bærer av bønn og lovprisning. Taizé har i årenes løp komponert en fylde av musikk, ofte antifonaktig, som vil løfte den enkeltes ånd til Gud. Antifonene gjentas flere ganger og skaper en meditativ stemning i kirkerommet.
Den sjette dimensjonen som like gjerne kunne være den første, er kirkeligheten. Taizé pleier god kontakt til de forskjellige kirkesamfunn og broder Alois, klosterets leder, besøker regelmessig Paven, patriarker og kirkeledere i ulike kirkesamfunn.
Der er sikkert flere dimensjoner, men de nevnte forteller meget om stedets spesielle karisma.
Denne helgen var vi sammen med rundt 4.000 og det var en stor opplevelse og få være med så mange ungdommer. I den tredje helgen i september kommer broder Alois og noen av brødrene til Oslo for å lage en Taizé opplevelse for skandinavisk ungdom. De regner med deltagelse fra flere land utover de skandinaviske.
P. Arne Marcos Blogg 