Tanker om de første dager med blogg

Nå er det snart gått ti dager siden jeg begynte denne bloggen. Jeg har bedt noen utvalgte venner og kjente å se på den. Tilbakemeldingene har vært tilstrekkelig positive til at jeg ønsker å fortsette med den. Det tar selvfølgelig tid til den blir mer kjent, men det gjør ikke noe.

Som prest har jeg dager hvor det skjer så meget både på dagtid og kveldstid at jeg ikke har noe overskudd til å sette meg ned og arbeide med den. En prests tjeneste består blant annet i å stå til disposisjon og jeg har dager med mange ulike samtaler. Det er en tjeneste som jeg opplever som meget positiv, men den krever en god del energi. Det er dessuten ikke alltid like lett å formulere seg skriftlig. I mange tilfeller foretrekker jeg muntlig fremstilling av mine tanker. Men selvfølgelig er det nyttig å kunne formulere seg skriftlig i tillegg og jeg håper bloggen blir et umerket redskap for det.

Det er mange forskjellige ting som interesserer meg og av og til skjer det så meget i løpet av en dag at det kunne vært meget å skrive om og kommentere. Bloggen er ment å skulle utrykke tanker om Kirken, tro og liv og det dekker i grunnen meget. Det er derfor ikke ment å skulle være en snever blogg. Men det tar tid å velge ut innhold å forholde seg til og jeg antar mine muligheter til å følge opp de ulike områder i bloggen vil variere fra dag til dag. Men som allerede nevnt i et tidligere innlegg, kommer jeg til å legge ut prekener som er skrevet ned. I tillegg kommer jeg til å legge ut flere artikler jeg har skrevet og foredrag jeg har holdt.

Videre vurderer jeg om jeg i enkelte tilfeller bør åpne innleggene for kommentarer. Jeg gjør det med dette innlegget for å se hva som da skjer. Det vil gi meg en pekepinn på om det ville være fornuftig eller ikke. Det er ikke det at jeg ikke ønsker kommentarer, men det er mer spørsmålet om tidsbruk og redigering. Dessverre har internett åpnet for anonym debattering og det er ofte sjokkerende å lese kommentarer f.eks. til artikler i avisenes nettversjoner. Det virker som om der er personer som mister sine hemninger i mellommenneskelig adferd og høflighet når man kan være anonym. Så vidt jeg vet tillater heldigvis WordPress systemet at man kan ha styring med hvem som kommenterer gjennom et innloggings system. Jeg får se det an …

Legg igjen en kommentar

Please log in using one of these methods to post your comment:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s